fbpx
Foto: REUTERS/Naomi Baker/NTB
Kampen mot Southampton viste at vi fortsatt ikke har blitt vant til Thiagos spillestil.

En av de viktigste strategiske endringene Klopp gjorde for et par år tilbake var å redusere risikoen for balltap sentralt i banen. I stedet for skulle vi angripe langs kantene, med backene. Plutselig føyk Arnold og Robertson oppover lista over assister i Premier League. Siden starten av 2018/19-sesongen, så har de bokført 55 målgivende i ligaen. De har på mange måter revolusjonert backrollen.

For å få til dette, så måtte midtbanen balansere mer enn før. De måtte miste færre baller. Ta færre sjanser. En av de viktigste oppgavene for midtbanespillerne ble nå å få ballen ut til backene på sikkert vis. Derfor ble balltap sentralt i banen bannlyst. Midtbanen skulle ta minimalt med risiko. Resultatet ble at Liverpool slapp inn langt færre mål på overganger mot, og offensivt så virket planen på grunn av backenes gode innleggsføtter.

Vi kan ikke bare måle denne planens suksess gjennom å se på antall assister fra backene og resultatene generelt. Vi kan også se på antall ganger midtbanespillerne mister ballen per kamp. Særlig viktig er den defensive midtbaneposisjonen. Ankeret. Denne må rett og slett ikke miste ballen.

Fabinho og Henderson taper nesten aldri ballen

Det har stort sett vært Fabinho og Henderson som har spilt i ankerrollen de siste årene. De har hatt suksess i rollen. I 2019/20-sesongen mistet de ballen gjennomsnittlig en gang per tredje kamp. Dispossessed kalles denne kategorien på det fotballfaglige statistikkspråket. Faktisk ble de fratatt ballen mindre enn en gang per tredje kamp også. Begge lå på 0,3 balltap per kamp. Det er ekstreme tall.

De ligger på det samme nivået i årets sesong. Henderson ligger faktisk på 0,2 per kamp. Det vil si at han blir fratatt ballen en gang per femte kamp han spiller. Fabinho ligger fortsatt på 0,3, og har stort sett spilt stopper.

Begge spiller det mange kaller konservativ fotball. De tar veldig få sjanser. De dribler nesten aldri av en spiller. Hvis de merker press i ryggen, så slås det støtte. Med unntak av langpasningene tar for eksempel Henderson få sjanser, og langpasninger innebærer jo også liten risiko. Denne spillestilen irriterer noen, men imponerer andre. Men at den har vært viktig for Liverpools suksess de siste sesongene, er nok de fleste enige om.

Liverpool henter Thiago

Sommeren 2020 kjøper Liverpool Thiago fra Bayern München. Og Thiago er definitivt ikke en konservativ spiller. Thiago er på mange måter en risk-taker. Han tør å spille på seg press med mann i rygg. Han tør å vende opp med ball med den samme mannen i ryggen. Han tør å slå stikkere. Han tør å slå blindpasninger.

Thiago spiller rett og slett med mer risiko.

Det må han få lov til i Liverpool også. Hvorfor? Jo, fordi han er så ekstremt bra på det. Det handler om å risikere for å få noe positivt igjen for det. Risk and reward, som engelskmennene sier.

Se hvor ofte Thiago spiller på seg press i denne videoen. Legg merke til hvor ofte han lar motstander komme helt opp i seg, før han spretter vekk fra ham med en kroppsfinte og et rykk. Nesten alltid med en imponerende kroppskontroll.

Det betyr at han også blir fratatt ballen oftere enn Fabinho og Henderson. For det er mer risikabelt. I Bundesligaen i fjor så ble han fratatt ballen 0,8 ganger per kamp. Dette tallet ligger han på i Liverpool også, etter sine fire kamper i Premier League.

Risikabelt – men skapende

Det er frustrerende de gangene han mister ballen. Men da er det viktig å tenke på alle de gangene han ikke mister ballen, og hva vi vinner på det. Kommer vi forbi de øverste pressleddene, så kan vi skape noe mot færre spillere.

Hadde Fabinho eller Henderson prøvd på det samme som Thiago, ville jeg vært mot det. For da ville risikoen trolig blitt for stor. De har ikke den samme teknikken som Thiago har når han spiller av seg press. Og å miste ball som defensiv midtbanespiller er virkelig en kardinalsynd. Defensive midtbanespillere pleier ofte å befinne seg i soner der det er svært farlig å miste ball.

Mot Southampton så vi tydelig at Liverpool har vært drillet i oppspill med lav risiko. Vi så flere tilfeller der hverken Fabinho eller Henderson torde å slå på Thiago fem-seks meter foran seg. Fordi spanjolen var omringet av rødsvarte motstandere.

Slike situasjoner så vi ofte i første omgang. En av stopperne har ballen. Denne gangen illustrert med Fabinho. En av mulighetene han har er å spille Thiago i midten. Southampton har kringsatt han med seks spillere. Fabinho spiller ikke ballen til Thiago. Han er redd for at spanjolen vil miste ballen. Gjør han det, har hjemmelaget store muligheter til å komme til en sjanse. De har allerede seks spillere i farlig område.

Men i Bayern München fikk Thiago ballen svært ofte i liknende tilfeller. Midtstopperne var vant til at Thiago spilte seg ut av problemene. Han ventet ofte til spilleren bak ham gikk tett opp i press, så vippet han seg forbi eller vekk fra ham. Han mistet nesten aldri ballen. Under en gang per kamp som sagt, og pasningssikkerheten var på 89,6%. Dette er tall det er verdt å risikere litt for.

Nå spilte riktignok Bayern München en 4231-formasjon under Hans-Dieter Flick, så Thiago hadde en støtte ikke langt unna. Men hvis en studerer Bayern München i fjor, så var det ikke ofte at Thiago ble reddet av “vergen” sin. For det var sjelden behov for det.

Thiago er vant til press

Husk også at Thiago er svært vant til å spille med press fra motstander. Ingen slo flere pasninger under press i Bundesligaen i fjor. Han slo 17 pasninger med press i rygg per 90 minutter han spilte. Det var overlegent flest av de spillerne med mer enn en 90-minutter i ligaen. Thiago spilte 19,7 90-minuttere.

Mot slutten av første omgang mot Southampton så begynte Liverpool å ta litt mer sjanser bakfra. De begynte å sentre til Thiago selv når han var under intenst press. Se på sekvensen under. Den er fra ganske tidlig i første omgang riktignok, men denne typen sekvenser ble det stadig flere av utover i kampen.

Alisson har ballen. Han har reelt sett bare tre alternativer. Slå Arnold, slå langt eller slå Wijnaldum eller Thiago i midten. Alisson velger det siste.

Thiago møter ballen, og spiller ballen til sin venstre side. Det er et risikabelt valg, men som oftest går det bra. Jordan Henderson oppfatter situasjonen, og avanserer forbi sin press-spiller.

Fire motstandere er passert. Og Liverpool kan angripe et lag med mer vann mellom båtene. Mer rom er alltid godt nytt for det angripende lag.

Det er dette vi trolig må gjøre mer av med Thiago i klubben, med Thiago i ankerrollen. Vi må rett og slett tørre å ta mer risiko. Han er god nok til å spille av seg presset i de aller fleste tilfeller, og da er belønningen høy. Trolig høyere enn farene totalt sett.

Grunnspillet ble klart bedre de gangene vi klarte å involvere ham. Thiago traff på 17 av 20 langpasninger mot Southampton. Det har gått litt under radaren. Dessverre klarte ikke de spillerne som skal avslutte angrepene å utnytte alle mulighetene de fikk til å skape store sjanser. Men grunnspillet bakfra tok seg virkelig opp i de siste 55 minuttene av kampen. Leveransen ble stadig bedre. Særlig i den første halvtimen av andre omgang.

Thiago må venne seg til Liverpools stil, og Liverpool må venne seg til Thiagos stil. Og når det skjer, så tror jeg at vi for alvor har et ekstra redskap i verktøykassa.

Kilde: fbref

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket