fbpx
Foto: REUTERS/Stu Forster

Skadene irriterer – men Liverpool jobber i kulissene

Hva var de to mest frustrerende tingene som skjedde med Liverpool høsten 2020? Utenom poengdelinger mot svakere motstand. VAR er opplagt den ene. Den andre må være alle skadene.

Men det er forskjell på skadene. Noen av skadene opprører på grunn av deres brutalitet. Andre skader er frustrerende fordi de er gjentakende.

I høst har vi mistet to spillere på grunn av ren og skjær barbari. Taklingene som har holdt van Dijk og Thiago ute for hele høsten var så usminket hensynsløse at kampen mot Everton burde hatt 18-årsgrense.

Det var på grensa til smertefullt å se de hinke av banen. Og deres lange fravær er på grensa til sorgfullt. Vi snakker altså om to av verdens aller beste spillere her. Begge skadet i en og samme kamp. Det er lov å oppleve det som sørgelig, selv om andre ting i livet også forlanger vår empati, dypeste medfølelse og sorgreaksjon.

I tillegg pådro Joe Gomez på seg en sesongtruende skade på trening med landslaget. Og som om ikke det var nok, så ble høstens virvelvind – Diogo Jota – langtidsskadet i et ubetydelig møte med Midtjylland.

Dessuten så har skader på Alisson, Milner, Arnold, Henderson og Fabinho gjort det vanskelig for oss. I tillegg til alle de positive Covid-19 testene selvsagt.

Men de mest frustrerende skadene er på mange måter ikke alle disse skadene og fraværene. Det som har vært så frustrerende denne høsten – særlig denne høsten – har vært alle muskelskadene på gjengangerne Joel Matip, Xerdan Shaqiri og Naby Keita.

Alex Oxlade-Chamberlain har også vært mye skadet i Liverpool, men det er en annen type skade. Det er mer akutte korsbåndsskader. Med Shaqiri, Keita og Matip er det gjentakende muskulære problemer.

Ingen av dem kommer inn i rytmen. De kan være tilgjengelige i to-tre kamper, de kan begynne å bli varm i trøya, men så dukker det opp en ny belastningsskade. Det kan være den gamle skaden som har blitt slått opp igjen, eller det kan være en følgeskade, eller det kan være en helt ny muskel i et helt annet bein som har slått seg vrang.

shaqiri
Oleksandr Osipov / Shutterstock.com

Frustrasjonen over slike skader er ofte så påtrengende at mange lufter ut sin skuffelse. Og spillerne det er snakk om spares absolutt ikke. Det hogges løs. Treet skal ned.

Matip er en kjeks, Keita ble skadet i nakken av luftstrømmen fra en syklist som passerte ham, Shaqiri ble skadet i kebabkøen i Hanover Street.

Mange fans er nådeløse med disse spillerne. Det fjerndiagnostiseres over en lav sko. Matip har en skjør psyke, han er på grensa til hypokonder. Keita tåler ikke klima, kroppen hans er bygd for varmere breddegrader. Shaqiri gidder egentlig ikke, det er gøyere å bygge lårmuskler på helsestudioet.

Dette er karikert selvsagt, men det er heller ikke langt unna sannheten. Deler av fanbasen er sånn. Spillerne kritiseres for å bli skadet. Spillerne kritiseres på grunn av mentale sperrer.

Selvsagt varierer smertegrensen fra spiller til spiller, men det er også opplagt at noen kropper tåler belastning mer enn andre. Liverpool scanner faktisk spillerne sine. De ser jo riftene og slitasjen. De ser jo at skadene er reelle.

Og jeg tror at vi må ta utgangspunkt i det følgende: frustrasjonen over alle de gjentakende skadene er like frustrerende for klubben, Klopp og spillerne selv som det er for fansen.

Så frustrerende er det at klubben faktisk forsøker å gjøre noe med det. Det jobbes hardt i kulissene for å ta problemet ved roten.

Nye ansettelser

I de siste månedene har vi sett flere fra det medisinske apparatet forlate klubben, og nye fjes har kommet inn portene.

Denne uken så ansatte Liverpool en ny sjef for rehabiliteringsavdelingen i klubben. Dr. Andreas Schlumberger ble hentet fra Schalke 04. Han og Klopp samarbeidet også i Dortmund.

Han tar over etter tidligere klubblege Andy Massey og tidligere sjef for avdelingen, Philipp Jacobsen (fortsatt bare permittert).

Men disse to er ikke alene om å finne seg en ny arbeidsgiver det siste halvåret. Også fysioterapeutene Christopher Rohrbeck, Richie Partridge og Jose Luis Rodriguez har forlatt klubben. De har blitt erstattet av Lee Nobes og Chris Morgan. Nobes kom fra Manchester City. Morgan fra Arsenal. Morgan har for øvrig vært ansatt i Liverpool tidligere også.

Alle disse utskiftningene kan umulig være tilfeldige. Klubben har adressert et problem, og de ønsker å gjøre noe med det.

Det gjenstår å se om antall muskelskader vil gå ned i tiden som kommer. Om fansens frustrasjon etter hvert blåser over. Men at klubben og spillerne har vært frustrerte de også, er nok hevet over enhver tvil. Dessuten så må vi heller ikke glemme at hvis alle utskiftningene lykkes, så kan det være like verdifullt som å treffe i transfermarkedet.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket