fbpx
Foto: REUTERS/Clive Brunskill/NTB

Kor e alle helter hen?

Hvor er de blitt av? Heltene våre? De som ikke kan feile. De som ikke taper fotballkamper på Anfield. De som avgjør på slutten.

Heltene bare dro, sang Eggum videre på landeplagen sin. For i løpet av en helmørk januarmåned er all selvtillit forduftet som dugg for solen. Drømmen gikk i do, klaget trubaduren videre. Ikke spesielt poetisk av Bergens store visesanger. Men særdeles dekkende for den følelsen vi alle sitter igjen med i kveld.

Handa opp i været de som tror på seriegull nå?

Dere kan umulig være mange. Drømmen om et nytt seriegull ble skylt vekk i toalettet i løpet av fire uker med fotball etter jul.

Det er lenge siden vi Liverpool-fans har sett et helt lag spille med så lav selvtillit som det vi så i aften. Men nå så vi det.

Nå så vi hvordan et slikt lag ser ut. Nå så vi hvordan spillere uten rytme og selvtillit ser ut. Det var en prøvelse. For vi er virkelig ikke vant til det. Men slik ser det altså ut når Formel 1-biler plutselig er byttet ut med Toyota Yaris. Og dessverre har vi heller ikke publikum til stede som kan løfte spillerne ut av kvikksanden de har satt seg fast i.

Rytmen og touchen mangler. Spillerne binder seg. De blir statiske i boksen og stasjonære og rådville utenfor boksen.

Jeg vet heller ikke hvor mange innlegg Trent Alexander-Arnold forsøkte seg på i andre omgang. Han pepret Burnley-boksen. Men totalt i kampen slo han 22 stykker. Han traff på en av dem. En av 22. Det er selvsagt ikke bare Arnolds feil, men han mangler definitivt treffsikkerheten fra i fjor.

Og Arnold er ikke alene. De andre heltene har også slukket lyset og forlatt bygningen.

Laget står nå med fire seriekamper på rad uten scoring. Det har ikke skjedd på tjue år. Vi har skåret ett mål på de siste 90 skuddene. Det er nesten ikke til å tro. Det er umulig å begripe.

Slikt blir det rett og slett ikke seriegull av. Slikt blir det knapt Champions League-kvalifisering av.

I skrivende stund ligger vi bare seks poeng bak serielederen. Selvsagt kan dette snu. Vi har bare kommet halvveis. Men stunden er rett og slett for mørk og dyster til å tenke i de baner i kveld. Vi er fanget i håpløsheten. Fortapte i elendigheten.

Skal sesongen snu, så må heltene vende tilbake. De må stå opp igjen. Det er ikke sikkert at det skal noe mere til enn en forløsende scoring og et par gode resultater. Men akkurat nå er de scoringene godt skjult bak en mil av tåke.

Vi kan selvsagt ikke gi opp. For det er naturligvis ikke et alternativ. Dessuten, hva annet er det å se på? Onkel Lauritz på video er heller ikke særlig fristende.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket