fbpx
Foto: REUTERS/Phil Noble/NTB - Det er nesten ett år siden Liverpool slo Manchester United 2-0 på Anfield. Alisson løp over hele banen for å feire Salahs avgjørende scoring.

Å slå Manchester United er et imperativ

Det er sjelden at jeg vektlegger en enkeltkamp så tungt som morgendagens batalje på Anfield. Særlig når kampen også spilles før man runder halvveis. Men kampen mot Manchester United er et unntak. Den må rett og slett vinnes.

For det første er vi nødt til å slå tilbake. Vi leder ikke ligaen lenger. Og det er kun vår egen skyld. Vi har gått på tre unødvendige poengtap på rad, mot middelmådig motstand. Med en perfekt terminliste. Vi forventet 7-9 poeng. Vi stod igjen med 2. Det holder ikke. Det må revansjeres.

Særlig viktig er det for selvtillitens skyld. For mojoen vår. Vi er jo de som nesten aldri taper. Det har gitt oss en spesiell fordel, en fryktfaktor. Andre klubber har fryktet oss så mye at vi faktisk har vunnet mange poeng på grunn av frykten alene. Vi er nødt til å fortelle verden at vi fortsatt bør fryktes.

For det andre er dette en klassisk sekspoengskamp. Hvis vi taper, så ligger vi seks poeng bak morgensdagens motstander. Hvis vi vinner, leder vi ligaen. Forskjellen er stor. Selv om vi ikke har kommet halvveis ut i sesongen engang.

Taper vi i morgen, så kan perioden fra 27. desember til 17. januar bli sett på med mørke øyne når vi summerer opp i slutten av mai. Der tapte vi ligaen, vil vi tenke. Det var da den store smellen kom.

For det tredje er vi nødt til å få heng på Manchester City nå. Jeg frykter dem langt mer enn Ole Gunnar Solskjærs United. For er det en klubb som virkelig kan rade opp seire, og til og med i årets sesong, så er det de lyseblå fra Manchester.

De har snørt igjen sekken bak. Ruben Dias har vært en koloss i midtforsvaret, indreløperne har vært mer defensive i sin tilnærming, backene er fortsatt ganske konservative, det defensive midtbaneparet Gundogan og Rodri har stoppet flere overganger mot.

De har i tillegg begynt å vise tenner offensivt igjen. Jesus og Aguero har vært ute i mange kamper i høst, men begge er nå tilbake, selv om sistnevnte har vært i kontakt med en med korona og må vente noen dager til.

Hvis Manchester City vinner hengekampen sin, så vil de ligge 2 poeng foran oss. Slår vi Manchester United, så henger vi oss på. Taper vi, er sjansen stor for at City stikker av gårde. Kampprogrammet deres er relativt enkelt i tiden som kommer også.

For det fjerde er dette Manchester United. De kampene må bare vinnes. Alltid.

Helt siden kanalen mellom byene ble bygget har dette vært rivalen. Den store rivalen. Den virkelige rivalen.

Everton er den vennlige byrivalen på et vis. Londonklubbene er sterke motstandere, men ingen rivaler. Manchester City regnes på en måte ikke inn i det hele tatt når vi snakker om begrepet rivaler. Et sjelløst moralsk hvitvaskingsprosjekt kan aldri bli en reell rival.

Manchester United er den store rivalen. Det har de alltid vært, det vil de alltid være. Derfor må kampen vinnes.

Den må bare vinnes.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket