fbpx

Vi begynte og avslutter 2020 på toppen av tabellen

2020. Det er et år vi aldri vil glemme. Selv om vi ønsker det. Det har vært et annus horribilis. Men noe fint kan vi likevel ta med oss. Vi vant ligaen for første gang på 30 år. I tillegg står det respekt av å både begynne og avslutte dette punkterte året på toppen av tabellen.

Årets siste kamp i Premier League minnet mye om de andre kampene som har vært spilt i jula. Den var tidvis flat og langsom.

Den siste Premier League kampen i 2020 endte 0-0.

Flere av spillerne manglet konsentrasjon, vitalitet og utholdenhet. Som om bilen kjørte på de siste dråpene bensin. Den hostet og harket. For i kveld, som i de andre romjulskampene (minus Leeds), så opplevdes det hele ganske tappet for energi til tider. Som om 2020 sakte slukket lyset og takket for seg.

Den første halvdelen av begge omgangene i kveldens kamp ble spilt med håndbrekket på. Det var få som tok det ekstra løpet. Det var få som jaktet på luker og rom. Pasningene var tidvis langsomme, som om ballen sleit med å komme fram.

Men begge omgangene inneholdt tross alt situasjoner der vi burde ha avgjort kampen. Det fantes rom. Det fantes muligheter. Men dette var ingen 2019-kamp, da vi gikk på vannet. Dette var en 2020-kamp. Alt gikk ikke etter planen. Alt gikk ikke smurt. Vi spilte nok en gang uavgjort mot et betraktelig dårligere lag.

Kanskje forbanner vi dette resultatet i kveld. Kanskje vi vil forbanne det enda mer i mai – når det telles opp. Men jeg synes ikke frustrasjonen må dominere for mye. Joda, det er lov å være frustrert og litt bitter. Vi har tapt fire poeng de to siste kampene. Mot West Bromwich og Newcastle. Det kan bli skjebnesvangert.

Men alle lag har det som oss. Alle går på blemmer i år. Alle er slitne. Ikke bare i England, men over hele Europa. Det er et helt spesielt år.

Selv Manchester United har kjørt på noen synkeminer i høst, selv om de har dratt med seg mange poeng i det siste og nærmet seg. Men hvis vi tar en kikk på tabellen, så leder vi fortsatt etter kveldens kamp. Vi har 33 poeng. Tre poeng mer enn neste lag på tabellen. Vi har tross alt bare tapt én seriekamp i høst. Og det nærmer seg halvveis i sesongen.

Det skal spillerne og Klopp ha stor honnør for. For det har vært en høst der vi har vært forfulgt av skader og marginale VAR-episoder. Likevel leder vi altså ligaen når vi går inn i 2021. Det er sterkt. Veldig sterkt.

Vi kan likevel ikke fortsette med alle uavgjort-kampene. Særlig mot lag på nedre halvdel av tabellen. Brighton, Newcastle, Fulham, West Bromwich – vi har på mange måter “tapt” åtte poeng i disse fire kampene. Det er greit, og ikke minst normalt, å spille noen kamper uavgjort, men det må ikke bli for mange av dem.

På mandag venter enda en kamp. Mot Southampton. I kveld bestemte eierne av Premier League seg for å kjøre på videre, på tross av smitteutbrudd i Sheffield United, Fulham og Manchester City.

Fram til det håper jeg spillerne får ladet batteriene enda en gang. Etter Southampton er det en seriepause på to uker. Så venter Manchester United på Anfield. Det blir mest sannsynlig ingen tilskuere på Anfield denne gangen, men vi får heie så høyt i stuene våre at spillerne hører det likevel.

Snart ringer klokkene for 2020. Nå venter 2021. Vaksinens år.

Snart skal vi stå sammen og synge igjen.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket