fbpx
andy robertson
Foto: Peter Powell/Pool via AP/NTB
Han er den eneste Liverpool-spilleren som har spilt samfulle 990 minutter i serien i høst. 11 kamper uten å bytte ut. Han har også spilt samtlige Champions League kamper, selv om to av dem bare var som innbytter. Prestasjonene hans har vært jevne. Vi kan stole på Andy Robertson.

Vi finner ganske mange Askeladd-historier i fotballhistorien. Fortellinger om spillere som tar steget fra de fattigste kroker av verden, fra ligaer som få har hørt om, fra personlige livssituasjoner som mange hadde gitt opp – til å nå tindene. Helt opp på toppen. Nærmest solen. Nærmest stjernene.

Andy Robertson må være Liverpools Askeladd-historie.

Forhistorien

For litt over sju år siden så spilte Andy Robertson i skotsk fjerdedivisjon. Klubben het Queen´s Park. Klubben som helhet er i dag verdsatt til 2,5 millioner pund. Samtidig er Andy Robertson verdsatt til 70 millioner pund, en av verdens mest verdifulle venstrebacker (kilde: transfermarkt).

Det å spille i skotsk fjerdedivisjon er ikke lukrativt. Det å spille for Queen´s Park er enda verre, og sannelig ikke innbringende. Queen´s Park er den eneste klubben i det profesjonelle skotske seriesystemet som bare består av amatør-spillere.

Robertson sin tweet fra august 2012 står som skarp kontrast til den finansielle situasjonen han befinner seg i i dag.

Robertson hadde forsøkt seg på akademiet i Celtic. Men han ble ikke satset på. Han var “for liten”. Som femtenåring måtte han derfor finne en annen klubb i hjembyen Glasgow. Og valget falt på Queen´s Park.

Sommeren 2013 fikk han muligheten i Dundee United. Han var 19 år og kom gratis. Der gjorde han sakene sine svært bra. Han spilte seg til fast plass, og han utviklet seg raskt. Særlig begynte det å hviskes i gangene om hans offensive spill.

Sommeren etter ble han solgt til Hull for tre millioner pund. Der fortsatte han utviklinga.

Så rykket Hull opp våren 2016. Fra Championship til Premier League. Jeg la merke til ham med gang.

Siden jeg ser nær sagt alle kamper i Premier League, så var det ikke flaks eller et mysterium at jeg oppdaget ham. At jeg bare oppdaget ham tilfeldig. Etter runde sju høsten 2016, så skrev jeg på de Liverpool-foraene jeg var medlem av på den tiden: “Han må vi kjøpe”. Uten forbehold, uten reservasjoner.

Han var Hulls klart beste spiller i fem av de sju seriekampene de hadde spilt til nå. Også klart bedre enn Harry Maguire. I tillegg hadde han en dimensjon ved spillet sitt som bare måtte passe inn i spillefilosofien og puslespillet til Jürgen Klopp – hans offensive drivkraft var ustoppelig, hans energinivå uimotståelig.

Jeg var selvsagt ikke alene om å se dette. Liverpool hadde hatt han på blokka en stund allerede. Selvsagt. Klubbens transferapparat er noe av det beste i Europa.

Liverpool kjøper han

Sommeren 2017 så kjøper Liverpool ham for 8 millioner pund. Nesten som en del av en byttehandel. Hull kjøpte samtidig Kevin Stewart for 4 millioner pund.

Det er opplagt at Liverpool fikk mest for pengene.

I dag er Robertson ikke bare en selvsagt del av Klopps Liverpool, en utgave av Liverpool som har vunnet både Champions League og Premier League de to siste årene. Han er også kaptein for Skottland, et Skottland som akkurat har kvalifisert seg for sitt første mesterskap på 23 år. Han er definitivt ikke “for liten” lenger. Han er stor nok.

Han har heller ikke glemt hvor han kommer fra. Han besøker jevnlig gamle trakter i Glasgow. Han har også opprettet et eget fond som skal sørge for at vanskeligstilte barn i Skottland får hjelp til å utnytte sitt potensialet. I tillegg har han forfattet en bok – Now You´re Gonna Believe Us – som handler om tiden fra finaletapet i Kiev i 2018 til seriegullet i 2020. Sett fra innsiden. Fortjenesten fra boksalget går uavkortet inn i fondet.

Alle lag trenger en klovn, er det mange managere som hevder. Og de har selvsagt rett. Alle lag, skoleklasser og grupper av alle slag trenger en klovn. En som løfter stemninga, en som slenger rundt seg med litt harmløs gjøn og moro. Det gjør noe med gruppa.

Andy Robertson er vår klovn. Og Klopp er full av beundring også for den siden av Robertson. For skotten vet hvor grensa går, han vet akkurat hvor langt han kan strekke strikken. For all humor har en grense, all banter har et punkt der det står et varselskilt – Hit, men ikke lenger. Enten det er sammen med James Milner eller Trent Alexander-Arnold, så letter Robertson på stemninga. Fortsatt skotsk i aksenten. Fortsatt ikke preget av den klassereisen han har foretatt.

Robertson har vært sentral i Liverpools utvikling

Men Andy Robertson er også uvurderlig på banen. Han har løst et venstrebackproblem Liverpool har hatt i veldig mange år. Noen mener at John Arne Riise også løste venstreback-koden i Liverpool FC. Men siden han dro til Roma i 2008, så har i alle fall Liverpool slitt på venstrebacken.

Aurelio var for mye skadet, Insua for ustabil, Dossena for dårlig, Konchesky for alt, Robinson for ung og variabel, Flanagan for svak, Enrique for enkel, Moreno for het. Dessuten har James Milner og Joe Gomez fått prøve seg i posisjonen, og begge har andre plasser de behersker enda bedre.

Sommeren 2017 kom Andy Robertson. Siden det har ikke Liverpool hatt et venstrebackproblem lenger. Vi har en venstrebackstyrke.

Robertson har vært svært sentral i utviklinga av Klopps fotballfilosofi. Sidebackene har fått stadig flere offensive oppgaver. Mens midtbanen i store trekk fikk i oppgave å ikke miste ballen og frakte den til kantene av banen, så har backenes oppgave vært å utnytte de rommene laget har fått. Det er derfor vi har sett Arnold og Robertson storme opp og ned langs krittet i tre år nå.

Robertson bokførte 11 assister i 2018/19, og 12 i 2019/20 – i Premier League. Arnold står med likende tall på sin kant. De har nesten revolusjonert backrollene, de har definert den moderne backrollen.

Årets sesong

I årets sesong så står Robertson foreløpig med tre målgivende på 11 kamper i Premier League. Han har slitt litt med presisjonen på innleggene. Men innlegg slår han. Flest i Premier League til og med.

I tillegg har han vært til å stole på defensivt. Han er svært vanskelig å passere eller drible. Han er flink til å sikre på overganger. I det hele tatt er 26-åringen i ferd med å bli en meget stabil og komplett fotballspiller – på et meget høyt nivå.

I år har han som sagt spilt i alle de viktige kampene til nå. I Premier League har han spilt alle minuttene det har gått an å spille. Og prestasjonene har vært jevnt gode hele veien.

Han får nesten aldri mindre enn 7 på spillerbørsene som de ulike mediehusene setter etter kampene. Og spilleranalysene som vi foretar etter seriekampene her på sixminutes viser det samme. Andy Robertson leverer jevnt, og han leverer bra.

På 11 seriekamper har han fått disse scorene i analysene:

15 – 20 -22 – 18 – 20 – 14 – 13 – 15 – 19 – 19 – 22

Der de fleste andre spillerne har sprettet opp og ned på poengskalaen, så har Robertson levert jevnt og trutt. Noen spillere har gått fra -3 til 32 på to kamper. Robertson derimot skårer jevnt. Han var også en av de ytterst få spillerne som klarte seg ganske bra i Aston Villa-kampen.

Det er kun på to områder at Robertson har levert litt under pari i høst, sammenliknet med i fjor. Han har hatt en tendens til å ligge litt for dypt i visse situasjoner, dypere enn midtstopperne sine. Det har ødelagt offsidelinja av og til. Dessuten har han også vært noe upresis med innleggene som sagt.

Han har selvsagt slått mange flotte innlegg i år også, men ikke like mange som tidligere – i prosent. For Robertson slår enda flere innlegg i år enn i fjor. Arnold har ligget dypere i banen i veldig mange kamper i år. Det har gjort at Robertson har fått enda mer offensivt ansvar høyere i banen enn tidligere.

Høyt bunnivå

Men utenom disse forbedringsområdene, så har Robertson vært svært god i år også. Og den viktigste egenskapen hans i høst har vært jevnheten. Han spiller ikke en dårlig kamp. Og spillere med høyt bunnivå er alle treneres drøm. De vet hva de får, de kan stole på spilleren.

Det er kun én annen spiller som kan måle seg med jevnheten til Robertson i år. Gini Wijnaldum. Også nederlenderen har dette høye bunnivået som Klopp kan lene seg på. Med Wijnaldum og Robertson så vet Klopp hva han får – hver gang. Det er med andre ord ikke rart at disse spillerne spiller nesten samtlige kamper. Ikke bare har de fysikken til det, de har også det høye bunnivået til det.

En gang måtte Andy Robertson jobbe på Marks and Spencer – i undertøysavdelingen for kvinner til og med – for å tjene til livets opphold. Han syklet fra treningene til det store handlesenteret i Glasgow for å tjene a wee bit of money. Utsagnet er Andy Robertsons eget. Og det er nesten bare skotter og scousere som bruker begrepet wee. Det betyr litt.

Det har vært flere legendariske skotter i Liverpool. Bill Shankly, Ian St John, Ron Yeats, Alan Hansen, Graeme Souness og selvsagt Sir Kenny Dalglish. I dag er Andy Robertson den eneste skotten i stallen. Og hvem vet – om ti år snakker vi kanskje om Andy Robertson på samme lyriske vis som når vi snakker om Alan Hansen, Graeme Souness og Sir Kenny Dalglish. Akkurat nå er oddsen for det ganske lav. Og den synker for hver måned som går.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket