Vi kunne valgt å plukke ut ett av de mange øyeblikkene vi rotet med ballbehandling, sistepasning eller valg i avgjørende situasjoner i kveld. Kampen var full av dem.
Salah bommet på sine to store muligheter. Firmino var nære på hodet tre ganger og rotet litt med ballen ved et par andre anledninger. Mané jobbet som en Gud defensivt, han var i tillegg aktiv offensivt. Dessverre slurvet han veldig i de kritiske øyeblikkene.
Men det store øyeblikket for undertegnede var likevel byttet som skjedde i det 73. minutt. Da hadde Thiago stått på sidelinja og mottatt beskjeder og oppmuntrende ord fra sjefen i et par minutter allerede.
Endelig var han tilbake.
Etter to måneder og 13 dager var han endelig tilbake.
Og mannen ser ut som en diamant i nesten hvert minutt han spiller. Ikke bare vant spilleren på 1,74 tre hodedueller, han rakk også å strø flere delikate pasninger. I tillegg kunne raketten han fyrte av etter to minutter på banen fått en bedre skjebne.
Dette er en spiller som kan dirke opp Fort Knox hvis det er behov for det. Det er en nytelse å se han spille fotball. Da tilgir vi glatt en og annen feilpasning.