fbpx
Foto: REUTERS/Martin Rickett/NTB

I de siste ukene har debatten om fem eller tre bytter tiltatt i styrke i England. Og særlig stormet det i helga. Først ute var Ole Gunnar Solskjær. Han klaget primært på kampprogrammet. Han kalte det en vits at lag som spiller sent onsdag måtte spille tidligkamp lørdag. I forlengelsen gjentok han ønsket om fem bytter. Det vil skåne klubbene som også deltar i Europa.

Klopp og Guardiola fulgte opp på søndag kveld. Begge var nesten rystet over at Premier League var den eneste av de store ligaene i Europa som kun har tre bytter i år.

Trent Alexander-Arnold strakk en leggmuskel, og både Klopp og Guardiola var raske med å forklare hvorfor dette skjer. Mangel på rekreasjon og oppkjøring i sommer pluss en fortettet sesong. Det skal spilles like mange kamper som normalt, men på en måned mindre tid.

Det er lett å forstå disse argumentene, og det var også grunnen til at tyske og spanske klubber stemte for forlenget regelendring med fem bytter også for sesongen 2020-2021.

Antall muskelskader skal ha gått opp med over 40% i høst, i følge The Athletic. Liverpool er en av klubbene som har blitt sterkt rammet av disse belastningsskadene.

Da er det lett å forstå at mange ønsker fem bytter. Men i Premier League så stemte klubbene mot dette. Ikke bare en gang, men to ganger. Ved siste votering så stemte 11 klubber for å beholde fem bytter, men ni stemte mot. Og siden endringer av denne art krever at 14 klubber stemmer for, så falt forslaget.

Men bestemmelsen er ikke skrevet i stein. Det er mulig å foreslå endringer i løpet av sesongen, selv i tilfeller der det allerede har blitt votert to ganger. Når terrenget endrer seg, kan man også endre på kartet. Det er ikke helt uvanlig i Premier League.

Vi har tidligere sett endringer både vedrørende praktiseringa av handsregelen og VAR-reglementet i løpet av en sesong.

David Moyes er en av managerne som har endret seg i løpet av sesongen. Han støttet opprinnelig regelen med tre bytter, men i følge BBC har han nå endret mening etter å ha sett at konsekvensene mange advarte for før sesongen faktisk har blitt en realitet.

Men mange av de mindre klubbene i Premier League holder fremdeles på tre bytter. De er redd for styrken til de store klubbene. At de bare kan sette på fem verdensklassespillere. Kvaliteten i dybden av troppene varierer jo på grunn av økonomiske forskjeller.

Men er det så enkelt? Er det virkelig sånn at de største klubbene vil profitere mer på fem bytter enn de mindre klubbene?

Mange ser ut til å bare akseptere den forutsetninga for debatten. I stedet for å diskutere selve premisset for ordskiftet, så har Klopp og Guardiola heller valgt å diskutere saken ved å peke på spillernes helse. Det er beskyttelsen av spillerne som er hovedsaken for dem. Og det tror jeg sikkert at det er. Spillernes fagforening – PFA – støtter også Klopp og Guardiola på dette.

Men hva med å også diskutere sakens grunnpremiss? Profiterer de store klubbene på fem bytter i det hele tatt?

Jeg kan faktisk ikke se dette. Jeg har tenkt mye, men jeg kan simpelthen ikke forstå det. For det er jo ikke hvor gode de ulike klubbenes reserverer er som er avgjørende. Det er avstanden mellom førsteellever og reserver i hvert enkelt lag som er det sentrale.

Jeg kan ikke se at avstanden mellom Liverpools førsteellever og reservene er noe mindre enn avstanden mellom Burnleys førsteellever og deres reserver. Det er altså ikke kvaliteten på Liverpools reserver kontra Burnleys reserver som er avgjørende, men klubbenes reserver kontra deres respektive førsteellever.

Jeg skriver med vilje enkelt her. Det er få klubber som har en tydelig og fast førsteellever lenger. Men det er for å få fram poenget.

Er avstanden i kvalitet mellom van Dijk og Matip mindre enn Mina og Holgate i Everton for eksempel? Er avstanden mellom Firmino og Minamino kortere enn avstanden mellom Barnes og Wood i Burnley?

I fjor kom ofte Origi inn for enten Salah aller Mané. Jeg vil hevde at det kvalitetsfallet er større enn når Jay Rodriguez kom inn for Ashley Barnes i nevnte Burnley. Kvalitetsfallet fra å spille med Aguero eller Jesus kontra løsninger med Sterling eller Mahrez på topp er også betydelig. Og hvor svekket blir Tottenham hvis Kane blir skadet?

Jeg tror ikke fallet i kvalitet blir mindre i store klubber enn i små klubber ved mange skader og bytter. Fordi utgangspunktet i storklubbene – førsteelleveren – jo er bedre.

Hva var for eksempel grunnen til at Klopp gjorde kun to bytter mot City i helga, og hvorfor byttet Guardiola bare en spiller?

Phil Foden stakkar, han stod klar i det 82. minutt han, tatt av seg overtrekksklær og alt – klar til å komme inn og gjøre en forskjell i sluttminuttene. Men han kom ikke inn likevel. Guardiola var engstelig for et kvalitetsfall av ulike grunner.

Det var også Klopp. Byttet av Arnold var jo et tvunget et. Han måtte. Men også Klopp forstod at Milner ikke tilbyr like mye på høyrebacken som Arnold. Det samme gjelder jo Neco Williams. Er avstanden mellom Burnleys to-tre muligheter på høyreback større altså? Alle klubber har for øvrig like mange registrerte spillere.

Og hvem vil hevde at Southampton taper mer på å bytte Fraser Forster inn for Alex McCarthy enn når Liverpool bytter Alisson med Adrián?

I mine øyne så spiller det altså ingen rolle at storklubbenes reserver er bedre enn reservene i de mindre klubbene. For det er kvalitetsfallet – avstanden – fra de beste på hvert lag til de andre i troppen som er det sentrale. Det er det som avgjør om en klubb profiterer på fem bytter eller ei. Debatten om de store klubbenes økonomi og styrke virker følgelig både noe irrelevant og konstruert i denne sammenheng.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket