fbpx
Foto: Privat - Frode Øverli i signert drakt fremskaffet av Vegard Heggem

– Pondus irriterer seg over de samme tingene som meg

På midten av 1990-tallet så skøyt Frode Øverli gullfuglen. Det er mange svært glade for. Ikke bare Liverpool-supportere, men alle som liker fotball og portretter av middelaldrende menn som fortvilet jakter på det livet har å tilby.

Tegneserieskaperen utenfor Bergen begynte i 1995 å utforme en tegneserie han kalte A-laget. Den handlet om tre fotballsupportere. To av dem ble etter hvert med videre i en ny serie. Øverli valgte å kalle opp serien etter den ene av fotballsupporterne – Pondus.

Jokke, hans begersvingende kamerat, ble også en viktig del av tegneserien som har begeistret norske lesere i 25 år. Så mye har vi latt oss begeistre at den ene boken med Pondus toppet bestselgerlistene i litteratur i 2003. Det hadde aldri skjedd før. At en tegneseriebok solgte mest av alle bøker.

Pondus er en die hard Liverpool-supporter. Og vi er mange røde som har kost oss masse med Pondus opp igjennom årene. Enten i blader, som enkeltstriper i aviser eller i bokformat.

I dag så publiserer mer enn 130 aviser, magasiner og nettsteder Pondus-striper. Både i Norge og i utlandet. Pondus er oversatt til mange språk, til og med latin og esperanto. Juleheftene har også vært oversatt til tre ulike varianter av samisk.

I 2001 kom den første Pondus-boken ut – Første omgang. Siden har Øverli gitt ut en bok i året, med et par unntak. Han er nå oppe i 18 bokutgivelser, og Øverli har heldigvis ingen planer om å legge inn årene.

– Så lenge Pondus gir meg glede, så fortsetter jeg.

– Jeg startet opp på midten av 90-tallet, med A-laget. Der var jo Pondus en viktig karakter, men han var ikke Liverpool-fan da. Det kom siden, da jeg begynte på Pondus. Og det er jo Pondus selv jeg er mest lik. Vi har de samme musikalske preferansene, det går i den klassiske tungrocken fra 70-tallet. Det er jo bare å sjekke ut t-skjortene hans. I tillegg er vi jo begge Liverpool-fans. Dessuten så irriterer vi oss over de samme tingene. Irritasjonen skal en aldri undervurdere.

Hvorfor ble det Liverpool på deg da?

– Nei, dette var jo på 1970-tallet. Da var jo Liverpool det beste laget, og den beste og tøffeste spilleren het selvsagt Kevin Keegan. Han var en magnet for en ung gutt som meg. Dessuten så digget storebroren min Liverpool, og slike ting går jo som regel i arv.

– Liverpool har gitt meg mye opp gjennom årene. Finalen i Istanbul i 2005 står selvsagt øverst. For en opphenting. Jeg var dessverre ikke på stadion selv. Men seieren ga sånn mersmak at jeg var i Aten to år etter, da vi tapte for Milan. Det var ikke like stas.

– Jeg husker også godt da jeg fikk spille med gamle storheter i en oppvisningskamp i Florø for noen år siden. Bruce Grobbelaar, Alan Kennedy, Ian Rush – ja, det var jo hele gjengen. Det var selvsagt fantastisk å få være med på.

Hvordan er Frode Øverli på kampdagen?

– Jeg ser jo stort sett kamper hjemme, men av og til blir det pub. Men jeg har ingen ritualer eller noe sånt.

– Ellers har jeg vært så heldig å få sett laget på Anfield fem ganger. Dessuten har jeg sett en del bortekamper, blant annet på Highbury. Da måtte vi sitte blant hjemmefansen. Så det ble noe dempet feiring, for å si det sånn.

Hvis du hadde sittet fast i en heis med Jürgen Klopp i ti minutter – hva hadde dere snakket om?

– Jeg er jo trener selv, jeg har trent aldersbestemte lag i Follese her ute på Askøy. Klassisk pappa-trener. Så jeg hadde nok spurt om treningstips. Jeg ville nok forsøkt å lirke ut ham tre konkrete råd, tre øvelser.

Ja, hvordan ville det gått med Liverpool med deg i managerstolen da?

– De hadde ikke rykket ned. La oss begynne der. Ikke med det laget. Og jeg har jo trent Halifax til Europacup-tittel på CM, så en skal jo aldri utelukke noe som helst. Men det spørs nok om jeg hadde overlevd lenger enn til jula. Jeg tror kanskje jeg ville ha tapt garderoben innen den tid.

Har du noen favorittspillere?

– Hvis en ser på alle – både nåværende og tidligere – så kommer en ikke utenom Sir Kenny Dalglish. Han styrte skuta. En stor lederskikkelse, både som kaptein og som manager. Det er mye av det samme med Steven Gerrard. En ledertype av de sjeldne. Nå går det også veldig bra med han oppe i Skottland. Han er også en local lad, det er positivt. Dessuten så var jo John Barnes en nytelse å se på. Han var ganske røslig, men han hadde en elegant teknikk, en nydelig innleggsfot og et godt skudd.

– Av dagens spillere så liker jeg nok Sadio Mané best, tror jeg. Han og Salah minner mye om hverandre. Men Salah roter litt mer, han er litt mer ego. Av og til stiger irritasjonen. Men herlig spiller han også, selvsagt. Dessuten så kommer en ikke utenom Jordan Henderson. For en passion og intensitet. Veldig viktig spiller. Til slutt så er jeg veldig glad i Alisson Becker. Har vi noen sinne hatt en bedre keeper?

Men hvem av spillerne ville du ha a. bodd med, b. feriert med og c. gått i krig med da?

– Den var mer tricky.

– Jeg tror nok at jeg hadde tatt med meg Gerrard ut i krigen. Han var jo en fighter. Så måtte det nok ha blitt James Milner på a. Jeg kunne godt ha bodd med Milner. En lun, småmorsom spiller med ordenssans. En sympatisk type rett og slett. Feriert med? Hm, det måtte kanskje ha vært Bruce Grobbelaar. Jeg har møtt han et par ganger. Han er lystig. Dessuten så er vi medlem av samme golfklubb, så vi kunne jo dratt på golfferier sammen. Han er blitt keepertrener på Sotra, vet du.

Det er noen timer igjen til kamp. Hvilke tanker har du om oppgjøret på Etihad?

– Nei, det har jo vært en litt rar sesongstart. For alle lag egentlig. Men for Liverpools del så må vi jo si oss fornøyd, så langt. Full pott i Champions League. I toppen av Premier League. Jeg har allerede glemt Aston Villa-kampen. Vi får ikke se sånne kamper igjen. Men at denne sesongen inneholder noen jokere, det er jeg sikker på. Det er vanskeligere enn noen gang å spå noe. Men jeg tror vi vinner serien. Det er så mye kvalitet i laget, selv uten Virgil van Dijk.

– Nå har ikke City briljert i sesonginnledninga akkurat. De er jo gode, men de har ikke vært like overlegne, like giftige, som vanlig. De har vært litt puslete. Skaper ikke like mange store sjanser som vi er blitt vant til å se. Men det er klart, de kommer til å mobilisere voldsomt i ettermiddag. Og kvaliteten er jo der selvsagt.

Hvis du måtte bytte en Liverpool-spiller – en av de mest brukte – med en City-spiller. Hvem skulle ut og hvem skulle inn?

– Spiller inn er enkelt. De Bruyne. Ferdig med den. Men ut? Kan jeg svare Naby Keita? Han har jo spilt mye når han er skadefri. Nei, det måtte nok blitt Keita.

Til slutt, har du et resultattips?

– Jeg har lyst til å si at vi vinner med to mål, for det er det jeg egentlig tror. Men jeg får være litt edruelig å si 1-2. Vi vinner 2-1.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket