fbpx
klopp origi brewster sturridge
Foto: Cosmin Iftode / Shutterstock.com

Liverpool mot Midtjylland, med Origi fra start. Alle ventet 4-2-3-1, men når kampen startet, så man noe helt annet. Men tok de feil enda en gang? Vi får se mot Atalanta.

La oss først ta et par skritt tilbake. Da van Dijk ble skadet, skjedde to ting: Liverpool senket den høye presslinjen og reduserte eget bakrom, og Liverpool snudde midtbanetrekanten og spilte med to dype sentrale midtbanespillere i stedet for én. Altså økt defensiv trygghet for å kompensere for et litt mindre trygt midtforsvar.

Og da skulle resultatet bli 4-2-3-1, eller hva? I hvert fall var det dét alle regnet med da de så laguttaket: Det oste 4-2-3-1: Origi på topp, foran Minamino, og med Jota og Shaqiri på hver sin flanke. Milner og Wijnaldum i en dobbel pivot dypt i banen. Selvsagt skulle det bli sånn!

origi
Vitalii Vitleo / Shutterstock.com

Men sånn ble det ikke

Slett ikke, ble vi fortalt i minuttene frem til avspark. Spilleren alle tenker på som «egentlig spiss», Origi, ble igjen plassert på venstrekanten, mens lille Minamino igjen gikk inn i den sentrale rollen i angrepet. Jota ute til høyre. Og hva med Shaqiri? Høyre indreløper i en 4-3-3 likevel? Eller snarere som en gammeldags nr. 10 bak angrepstrioen og foran pivoten. Grafikken viste oss begge deler, avhengig av hvor vi så.

Men ble det sånn likevel? Når kampen startet? Jo mer man studerer videoklipp og fryser strategiske enkeltbilder, vokser tvilen. Hva var det egentlig som skjedde?

Men før vi kommer dit, noen oppklaringer.

Offensive og defensive strukturer

Når motstanderen har ballen forsvarer Liverpool seg oftest med 4-5-1 eller lignende. De fleste lag gjør det, så vi må skille mellom defensive og offensive systemer. Vi må også ta høyde for at formasjoner er dynamiske.

Laget justerer seg i løpet av kampene, og det gjøres taktiske grep som endrer strukturen i leddene gjennom hele kampen. Likevel er det noen gjenkjennbare trekk, og det er de vi snakker om når vi i det daglige snakker om hva slags formasjon et lag vanligvis foretrekker. Og det er dét vi skal snakke om her.

De siste sesongene har supportere og andre interesserte vært kontinuerlig uenige om Liverpool og bruk av spiss. Noen mener at Firmino er lagets spiss og burde skåre mer. Andre påpeker at Firmino egentlig ikke er en spiss og at han har andre primærroller. Det pekes på Salah som lagets reelle spiss, selv om Salahs utgangsposisjon er høyrevingen. Et begrep som vingspiss har dukket opp, et ord som ikke eksisterte for bare noen år siden.

Klopp på sin side har sagt at Mané og Firmino er offensive midtbanespillere, mens Salah er lagets spiss i en skjev formasjon. Men det sa Klopp for nær to år siden. Hvor står vi i dag?

Det kan være riktig å si at Liverpool ikke spiller med spiss. I hvert fall har vi ikke gjort det i det siste. Og i så fall er det fortsettelsen av en ganske lang spissløs fotballtradisjon. Men det betyr ikke at Klopp er noen kopist. De andre tingene som skjer i Liverpool-laget kan kalles innovasjon, dersom antydningene viser seg å være reelle, og reelle over tid: Ser vi konturene av 2-4-4-0-formasjonen?

Ajax igjen

For å finne punktet vi skal strekke linjene fra, må vi tilbake til 1991, da Louis van Gaal overtok jobben som hovedtrener i Ajax. Amsterdam-klubben har liksom alltid hatt en rolle når fotballen har utviklet seg.

van gaal
AGIF / Shutterstock.com

Ajax hadde lenge spilt 4-3-3. Når laget hadde ballen trådte en midtstopper ut av forsvarsleddet og ble den dype midtbanespilleren. I praksis ble 4-3-3 til 3-4-3: En spiss med en ving på hver side, foran en diamantformet midtbanefirer. Den øverste midtbanespilleren i diamanten var lagets nummer 10, playmakeren.

Men van Gaal var ikke fornøyd med dette.  Playmakeren ble stadig oftere markert og pakket inn (spilleren Claude Makalélé skulle snart komme til å gi navnet sitt til denne markeringsoppgaven) og Ajax-treneren tok grep: Han flyttet playmakerjobben ned til den dype midtbanespilleren og frigjorde den offensive midtbanespilleren til andre oppgaver.

Når laget angrep rykket 10’eren frem, ble en ren spiss og sørget for at laget fikk en spissduo: Han var den andre spissen – the second striker, slik de ville sagt det i England. Ved ballmist sank han tilbake i midtbaneleddet igjen, som en ren midtbanespiller. Da Ajax slo AC Milan i Champions League-finalen i 1995, spilte Litmanen bak Ronald De Boer, mens Frank Rijkaard spilte midtstopper/nr. 4, flankert av Clarence Seedorf og Edgar Davids.

Men selv om Ajax – enda en gang – sto for fotballinnovasjon, spilte laget fremdeles med noen faste roller i angrep. Det skulle gå enda noen år før spissen foran Litmanen forsvant – og så skapte rollen som Roberto Firmino har i dagens Liverpool. Men du har skjønt tegningen? Firminos rolle ligner på Litmanens, men uten noen spiss som De Boer foran.

Zico og Zidane

Vi blir nødt til å mellomlande i 4-2-3-1, som er en variant av 4-5-1. Den første gangen et lag spilte i et gjenkjennbart 4-5-1, og fikk suksess, var i 1981, da Flamengo med Zico som kaptein slo Liverpool 3-0 i Intercontinental Cup.

4-2-3-1 derimot ble kjent i EM i 2000, da Frankrike under Aimé Jaquet gjorde formasjonen til allemannseie. Det som er interessant for oss, i vårt resonnement nå, er veien frem til dette taktiske valget.

To år tidligere, under VM i 1998, var Jaquet også fransk landslagstrener, og han hadde sin stjerne, Zinedine Zidane, da også.

zidane
ph.FAB / Shutterstock.com

Zidane var fremragende, men fullstendig uten defensiv interesse. Han var også ganske treg. Jaquet måtte selvsagt bruke Zidane likevel, så han ga ham en fri rolle på den offensive midtbanen. Så plasserte han tre midtbanespillere bak ham, for å balansere og sikre. Til slutt fikk Zidane en offensiv midtbanespiller til ved siden av seg og en spiss på topp.

I dette mesterskapet het spissen Stéphane Guivarc’h, hvis man da kan kalle ham en spiss. Han var rett ut sagt elendig, men fungerte til det Jaquet trengte: Å være et oppspillspunkt, holde på ballen, skape tid og rom for Zidane og Youri Djorkaeff som lå dypere. Verden fikk se «juletreformasjonen» 4-3-2-1.

I 2000 tillot Jaquet seg større dristighet: Den balanserende midtbanetreeren ble en toer, slik at de to offensive midtbanespillerne kunne bli tre. 4-2-3-1 var skapt.

Systemet ble adaptert av Ancelottis AC Milan og av Mourinhos Chelseas og publikum fikk se offensive spillere man ikke helt visste om var angrepsspillere eller midtbanespillere. Vi fikk se tre Litmanen’er i samme lag. Men fremdeles med en spiss foran.

Spesialistenes exit

Den som satte ord på det som skulle komme var, av alle, Arrigo Sacchi. Han avfyrte bredside etter bredside mot det han mente var rester fra en gammel fotballtid: Ballvinnere som ikke visste hva de skulle gjøre med ballen etter å ha vunnet den. Playmakere som ikke jobbet defensivt. Vinger som holdt seg på vingen. Spisser som hang rundt den bakerste midtstopperen og ventet på en feil som de kunne utnytte.

Sacchi ønsket spillere som behersket mange roller og oppgaver og han raste mot spesialistene: «Playmakeren er den som har ballen», sa italieneren blant mye annet.

De siste spissene av denne typen, dinosaurene i fotballen, var Filippo Inzaghi og Michael Owen. Den ene senket Liverpool i Champions League-finalen i 2007 som 33-åring, den andre ble stående rådvill og klubbløs både én og to ganger mens han fortsatt var godt nede i 20-årene. Det var fotballens utvikling som rammet Michael Owen.

Owen forsto det selv

owen
Marcos Mesa Sam Wordley / Shutterstock.com

«For en spiller som meg, som nesten er avhengig av å spille sammen med en annen spiss, er det trist å måtte innrømme at det ikke lenger går an å spille 4-4-2 mot gode lag», uttalte Owen etter VM i 2010.

The Guardians taktikkguru Jonathan Wilson har beskrevet Michael Owen som en spiller som kan komme innpå fra benken og score et viktig mål, men som ellers hindrer laget sitt i å spille god fotball. Han utdypet dette slik: En spiller som Owen kan være uhyre viktig for et middelmådig lag, eller for et godt lag som spiller dårlig, men sjelden eller aldri for et godt lag som spiller godt.

Da Owen forlot Real Madrid i 2005, ville ingen toppklubber ha ham og han endte i Newcastle. Da kontrakten der løp ut, ble det pinlig stille, forteller Wilson, inntil Manchester United plukket ham opp: Owen ble forbigått av fotballens taktiske utvikling før han endte på benken hos Stoke.

Poacherens tid var forbi. Spissen måtte være mye mer enn en spiss. Spissen måtte forsvare, bevege seg bredt og dypt, skape sjanser og være like fleksible som de midtbanespillerne som var blitt de nye angriperne.

De store endringene

Det som skjedde deretter var to ting, og de fant sted i Barcelona og i Roma. I Barcelona stilte treneren, Pep Guardiola, opp i 4-3-3 som i Ajax, med Eto’o i midten og Thierry Henry og Lionel Messi på hver side i angrepet. Og stadig oftere begynte Eto’o å bytte plass med Messi, mens Messi sank ned i midtbaneleddet for å strekke ut motstanderens stopperpar og selv komme rettvendt: Den falske nieren. Barcelona spilte med tre angripere på topp, men likevel uten noen spiss.

Samtidig ble også den innovervendte vingspissen født, noe som ble en bred trend i toppfotballen. Venstrebent ving på høyresiden og høyrebent ving på venstresiden ble det vanlige: Angrepsvingen kunne utfordre backens svakere ben, bevege seg inn i rommet som den falske nieren hadde etterlatt og gi plass til vingbacken som kom bakfra.

Det var egentlig ganske opplagt: En crossball fra krittlinjen ville tidligere vært utoverskrudd, mens et innlegg fra «feil» fot nå ville gi en innoverskrudd ball – som bare trengte en liten retningsendring for å utspille keeperen. I dag er de «rettbente» innleggsvingene like utdaterte som de gamle spissene.

Hva skjedde på veien? Jo, spissene forsvant, spesialistene forsvant, innleggsvingene forsvant og playmekeren ble skjøvet ned i banen. Til den dype midtbanen der spillere som Pirlo, Alonso og etter hvert Gerrard spilte. Eller enda dypere, til midtforsvaret, til stoppere som van Dijk. I hvert fall hos de gode lagene.

gerrard
mooinblack / Shutterstock.com

Lag uten lagdeler

I 2003 snakket den tidligere Brasil-treneren Carlos Alberto Parreira om 4-6-0-formasjonen: Et system der det ikke fantes noen spiss – som et Ajax anno 1991, men uten noen De Boer foran Litmanen. Andy Roxburgh, tidligere teknisk direktør i UEFA, beskrev det slik: Du har fire forsvarsspillere, der til og med de har lov til å gå fremover, og deretter seks midtbanespillere som bytter på å angripe.

Og det er nå vi skal til Roma, som i 2006 omfavnet disse tankene og lot Luciano Spalletti bygge et spissløst lag, der Francesco Totti var den midterste av de seks, omgitt av spillere som Daniele De Rossi.

Deretter lot Alex Ferguson seg inspirere og laget et system der Rooney, Tevez, Giggs, Nani og Cristiano Ronaldo roterte mellom midtbane og angrep og fulgte opp en trend der det ikke lenger var tydelige skiller mellom de klassiske lagdelene.

I fotball-EM i 2012 gjorde Spania det samme, med midtbanespilleren Cesc Fabrégas som den sentrale i den offensive oppstillingen, og med midtbanespillerne David Silva og Andreas Iniesta med seg på flankene. Formasjonen til Vicente del Bosque var ikke bare spissløs, den var helt uten tradisjonelle angrepsspillere.

Har aldri kjøpt en spiss

I dag ser vi alle disse historiske linjene i Liverpool.

Spissen som er borte, og i stedet avløst av en bevegelig offensiv midtbanespiller som veksler mellom å opptre som en ekte nier, en falsk nier, en ving, en playmaker og en ballvinner.

De innovervendte angrepsvingene som opererer fra dype midtbaneposisjoner, men som veksler på å gå inn i boksen som om de var lagets ekte spisser.

De dype midtbanespillerne som vinner baller, sperrer pasningskorridorer og av og til går helt frem og er lagets mest offensive ressurser.

Backene som er de nye vingene. Stopperne som er blitt lagets dype playmakere, slik Louis van Gaal ønsket i Ajax for nesten 30 år siden.

Og for hele lagets del – bortfallet av spesialistene, nettopp slik Arrigo Sacchi ønsket det: Få klarer å si om Firmino, Jota, Salah og Mané er spisser eller vinger. Finnes det i det hele tatt noen typisk spiss i Liverpool-stallen? Har Jürgen Klopp noen ganger kjøpt en spiss på de fem årene han har vært i Liverpool? Svaret er nei.

Tilbake til Midtjylland

Spørsmålet som nå melder seg er dermed: Hvor går fotballen nå? Hvilken vei ser Jürgen Klopp videre, dersom hans Liverpool skal vinne gjennom å utvikle seg? Hvordan disrupter man det disrupte?

klopp pre match
Oleksandr Osipov / Shutterstock.com

Mot Midtjylland var Liverpool rigget med to dype midtbanespillere foran to midtstoppere, et robust defensivt kvadrat foran Alisson Becker. Vingbackene flankerte midtbane-pivoten i det som fra luften gjerne så ut som en gammeldags midtbanefirer i 4-4-2. Og på topp, enda en firer: Fire angrepsspillere som tidvis lå like strukturert og stramt som enda en flat firer. Og spiss? Ingen!

I stedet vekslet de fire offensive spillerne på å tre inn i spissrollen, eller å veksle mellom hverandres posisjoner. Som en 4-4-2 snudd på hodet, eller rettere sagt som en 2-4-4-0.

Eller hvis man vil: En forsvarsfirer med offensive backer og to sentrale midtbanespillere dypt i banen: Og foran der fire angripere som beveger seg fritt innenfor noen faste strukturer, men uten at noen av dem er eller kan kalles «spiss».

Situasjonsavhengig eller innovasjon?

Fremtiden vil vise om dette er noe Klopp prøver å gjøre, eller om det er noe han gjøre – på grunn av skader.

Svaret kommer kanskje når spillerne vender tilbake igjen. Men det er altså et faktum at de offensive spillerne Liverpool har kjøpt i det siste – Jota, Minamino og til dels Keita – er spillere som ikke matcher noen nr. 9-rolle i hverken 4-3-3 eller 4-2-3-1. Og det er et faktum at den spilleren som mest av alt minner en typisk midtspiss, Origi, knapt brukes i noen spissposisjon. Og Brewster, som kunne blitt en slik, ble solgt.

Blir vi klokere etter kampen mot Atalanta?

Kilder: Whoscored.com, totalfootballanalysis.com, The Guardian, Jonathan Wilson: Inverting the Pyramid – The History of Football Tactics, thefalse9.com, eplanalysis.com, liverpool.com

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket