fbpx
var
Foto: Oleh Dubyna / Shutterstock.com

Hva har gått galt med innføringen av VAR i England?

Spol tilbake et par år. Kanskje har du glemt det, men debatten om dommerne i Premier League var minst like het den gang som dagens VAR-debatt. Nivået var så dårlig på de sortkledde, mente enkelte, at de måtte få assistanse. Den moderne fotballen går for raskt for dem, de henger ikke med, de trenger hjelp.

I kamp etter kamp så ble nivået på dommerstanden gjenstand for blytung kritikk. Eksperter, spillere, managere og fansen. Mange ønsket endringer.

Spillere som handset med vilje fikk gjøre det ustraffet. Offsider på godt over meteren fikk passere. Klare rødt kort-forseelser ble ignorert. Opplagte straffer ble ikke blåst.

Lista er lang over alt som frustrerte fotballfolket tidligere også. Kravet om innføring av VAR vokste fram. Bevegelsen ble stadig sterkere, og til slutt kunne ikke de ledende fotballmyndighetene stå imot lenger.

Spillet måtte bli mer rettferdig. De rette vinnerne måtte kåres. Vi kunne ikke lenger ha VM-finaler som ble avgjort på åpenbare dommertabber. Premier League skulle vinnes av det beste laget, ikke det laget med flest dommertabber i sin favør. Det er en milliardindustri dette – tilfeldigheter måtte begrenses så mye som mulig.

I november 2018 stemte samtlige klubber i Premier League for forslaget om å innføre VAR. I august 2019 ble systemet tatt i bruk.

Så nå står vi her. Det har gått litt over ett år. Mange trodde at kontroversene ville reduseres, at debattene ville bli færre og at spillet fotball ville kommet styrket ut av innføringen av VAR.

Men jeg tror vi med sikkerhet kan si at sånn har det ikke gått. Kontroversene er like mange, diskusjonene er like hete og managerne er like oppgitte som før. Om ikke mer. Fotball er fortsatt et spill med frustrasjoner. Store frustrasjoner.

Så hva gikk egentlig galt?

Opplevelsen er forringet

Det er flere grunner til at fødselen har vært såpass traumatisk og tøff. For det første undervurderte mange hvor mye av opplevelsen som ville bli påvirket av VAR. Det var ikke sånn at alle støttet innføringen av VAR. Mange var mot, og hovedargumentet var at opplevelsen ville bli forringet. At den genuine spontaniteten ville bli borte. Man ville ikke lenger juble over scoringer på samme vis som før, fordi VAR kunne komme inn i etterkant.

Motstemmene mente at dette ville gå seg til, fansen ville venne seg til det, og at det viktigste uansett var at fotballen ble rettferdig og korrekt. Men slik har det foreløpig ikke gått. Opplevelsen er forringet. Folk har ikke vennet seg til det. Mange overdriver selvsagt hvor mye den er forringet, det er langt fra alle scoringer en trenger å være så engstelige for skal bli annullert, men at opplevelsen er preget av VAR er hevet over enhver tvil.

Dårlig kvalitet på dommerne

For det andre så har ikke VAR bare bidratt til å hjelpe de engelske dommerne. VAR har også avslørt hvor dårlig kvaliteten på dommerne faktisk er. Noen avgjørelser i VAR-rommet på Stockley Park utenfor London har vært sjokkerende.

Eksemplene er mange, og det er i grunn nok å nevne episoden med Pickford og van Dijk for noen uker siden. Den ansvarlige i VAR-rommet fikk over fire minutter på seg til å fatte en enkel beslutning. Men den ble ikke fattet. Det hjelper ikke å ha VAR når man ikke er godt nok skikket til å bruke hjelpemiddelet. I andre tilfeller har det også gått mye på manglende spilleforståelse.

Lite konsekvent bruk

Det tredje som har gått galt med innføringen av VAR i England er manglende konsistens i praktiseringa av clear and obvious-rettesnoren. Det er svært vanskelig å forstå hvor mye som skal til for at en avgjørelse er en klar feil eller ei. Særlig når det synes som om det varierer nesten fra uke til uke.

Bare det at VAR-rommet ber hoveddommer sjekke monitor tyder jo på at en avgjørelse ikke er clear and obvious, men likevel går man inn i ettertid og omgjør opprinnelig beslutning. Denne logiske bristen er ikke bare irriterende, den er ødeleggende.

De fleste forstår jo Liverpool-fansens frustrasjon etter straffen på overtid mot Brighton. Kanskje var det straffe, men soleklar er den jo ikke. Til og med Danny Welbeck mente den var billig. Og hvorfor blir ikke da avgjørelsen fra dommer Attwell stående? Hvis man bruker clear and obvious-standarden? Det er klart at slike ting reduserer folks tillit til systemet.

Pedagogisk mageplask

For det fjerde så må vi ikke glemme den pedagogiske presentasjonen av VAR. Den har vært på et bunnmål i Premier League. FA og PGMOL (organet for dommerne i England) har ikke maktet oppgaven.

De har ikke klart å nå ut med hvilke situasjoner VAR skal konsentrere seg om. De har ikke klart å forklare clear and obvious. De har ikke klart å forklare de nye handsreglene som har påvirket VAR og folks syn på VAR. De har ikke klart å pedagogisk formidle hvordan offside-avgjørelser tas i VAR-rommet. De sitter altså med flere bilder og streker i VAR-rommet enn de viser på TV. Man trodde at alle disse bildene og strekene ville bli for komplisert og avansert for TV-publikummet. Det er forståelig, jeg har sett disse bildene og strekene, og forstår hvorfor de ikke vises på TV, men da må man samtidig forklare TV-publikummet og spillere om dette. Det har de ikke gjort.

Den manglende transparensen har også vært skrikende. Hva med å offentliggjøre samtaler mellom dommer og VAR-rommet i ny og ne? Vise alle hva som sies, sånn at alle virkelig forstår at dømming fortsatt er vanskelig, at mange situasjoner er marginale, og at dømming fortsatt er en menneskelig aktivitet. Med feil. Med mangler. Dette gjøres med suksess i andre ligaer. Klubber burde i det minste få tilgang til dommerrapporter og opptak etter kampene, slik at de kan forstå mer og eventuelt lære. Men det gjøres ikke. Frustrasjonen vokser.

Andre nye regler gjør det ikke bedre

For det femte så har VAR blitt innført samtidig med kontroversielle endringer av handsregelen. Overarm er nå ikke hands, det er nesten alltid hands når en ball treffer en angripers hånd eller arm, det er ofte hands når en ball treffer en forsvarer inni 16-meteren. Selv uten forsett.

Handsregelen har alltid vært omdiskutert, og de nye fortolkingene hadde vært debattert uansett, men med VAR så blir det en millimeterdømming som mange rett og slett ikke liker. Ta for eksempel annulleringen av Patrick Bamfords scoring i møtet mellom Leeds og Crystal Palace. Folk som er glad i fotball liker det simpelthen ikke.

Det samme har vi sett på den nye keeperregelen. Nå må keeper ha en fot på streken på straffe. Før var det to. Men med VAR så blir en relativt sovende paragraf plutselig vekket til live. Med lupe og tommestokk.

Det blir kanskje for mange endringer på en gang? Dessuten henger folk igjen i gamle fraser, selv om de ikke gjelder lenger – som at det skal gå i det angripende lags favør på marginale offside-avgjørelser for eksempel.

Avslutningsvis har innføringen av VAR møtt motbør fordi dømminga har blitt enda mer millimeterpresis og maskinell enn hva som mange så for seg før VAR ble innført. Bamfords offside mot Palace, armhuleoffsiden til Firmino, offsideavgjørelsen på Mané mot Everton. Dette går mange på nervene.

Da dommersjef Mike Riley hadde kurs med et knippe utvalgte journalister før sesongen, så fortalte han at hovedmålet var å kun ta de opplagte feilene. Det var hensikten med VAR. Men sånn har det jo ikke blitt.

Vil vi se VAR i 2021/22?

Det er viktig å ikke glemme at Liverpool-fansen er enda mer lei VAR enn andre. Ingen andre klubber i Premier League har jo opplevd at så mange dommeravgjørelser har blitt omgjort i VAR-rommet. Ikke i nærheten engang. Liverpool har fått omgjort åtte avgjørelser i høst. Det neste laget på lista har fått omgjort fire. Det er klart at dette preger diskusjonsklimaet i Liverpool-kretser mer enn andre.

Men VAR har motstandere i alle leire. Vi får se hvordan ting utvikler seg, men jeg er spent på om vi får se VAR når sesongen 2020/21 sparkes i gang. Det finnes fortsatt gode argumenter for VAR, det er jo en grunn til at VAR faktisk ble tatt i bruk. Men jeg tror i alle fall at vi kommer til å få se justeringer.

For når hedersmenn som Jordan Henderson og James Milner går ut mot VAR, så lytter folk. Og de bør lytte. For når spillere av dette formatet, og av denne støpningen, forteller at “kjærligheten for selve spillet fotball er i fare” – ja, da må man faktisk lytte.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket