fbpx
Foto: Hippomenes-statuen i Tuileries-hagen i Paris

Hippomenes trengte ikke eplene

Når myten ble til virkelighet.

Atalanta ble stiftet i Bergamo av noen sveitsiske ungdommer i 1907. De valgte å kalle klubben for Atalanta. Den ble oppkalt etter den greske heltinnen Atalanta i gresk mytologi.

Hun vokste opp blant bjørner, fordi hennes egen far satte henne på skogen da hun ble født. Hun var uønsket. Han ville ha en sønn.

Men Atalanta overlevde. Med hjelp av bjørnemelk og egen livskraft. Hun lærte seg å jakte. Oppfostringa ga henne styrke som en bjørn og fart som en jeger. Hun ble så rask at ingen i landet kunne ta henne igjen.

De visjonære sveitsiske ungdommene ønsket en klubb som Atalanta – rask, sterk og full av livskraft. Den som gjør det meste ut av en umulig situasjon. Som ikke lar seg stoppe av et vanskelig utgangspunkt. Lik en løvetann som presser seg gjennom asfalten.

For Atalanta vokse etter hvert til. Hun ble gjenforent med familien som var av kongelig slekt. Og etter hvert ble hun både vakker og ettertraktet. Men hun ville ikke ha noen. Og beilerne ble stoppet ved byportene.

Men familien presset på, de ønsket å se henne gift. Så Atalanta gikk med på å arrangere en konkurranse. Et løp. Hvis noen løp raskere enn henne, så skulle hun gifte seg med ham.

Og det er her de sveitsiske klubbstifterne glemte noe viktig. Hun var nemlig ikke uslåelig, Atalanta. Selv om hun trodde det selv. Hun hadde jo ikke gått med på løpet og premissene hvis hun ikke var sikker på resultatet. Såpass mannevond var hun. Og såpass rask var hun. Hun var jo den raskeste i landet.

Køene ble lange. Det var mange unge menn som ville prøve seg. Selv om døden var straffen som ventet hvis de tapte. Og det gjorde de, det var knallharde forutsetninger den gangen.

Men det var før Hippomenes kom til byen. For han var både rask og smart.

Han visste at Atalanta var rask. Han visste at Atalanta var sterk. Men han hadde med seg noe hun ikke kunne stå i mot. Tre gylne epler. Tre magiske epler. Hver gang Atalanta kom for langt foran i løpet, så kastet han et eple foran føttene hennes. Hun stoppet opp og spiste. Selvsagt. Hvem kunne motstå magiske gylne epler.

Så Hippomenes beseiret Atalanta. Han løp fra henne. Hun var ikke uslåelig.

Og helt ærlig, i går trengte vi ikke eplene. Vi trengte ingen magi. Vi var raskere enn Atalanta i alle spillets faser.

Vi var raskere i hodet, vi var raskere i beina. Liverpool avslørte Atalantas tempoproblemer gang på gang. Og det var aldri snakk om at manager Gasperini og Atalanta skulle gjøre noe med situasjonen. Som heltinnen var de så sikre på seg selv, på at ingen kunne utfordre de på rask angrepsfotball med kombinasjoner, at de fortsatte som før.

Men utfordre kunne vi. Og utfordre gjorde vi. Fra et annet land kom vi og beseiret henne. Atalanta. Med hennes egen medisin. Fart.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket