fbpx
klopp
Foto: lev radin / Shutterstock.com

Det er forståelig at kapteinene og Klopp er frustrerte, men vi må videre

Det er lett å forstå sinnet og oppgittheten etter gårsdagen. Ikke bare hos fansen, men også hos de som er enda mer involvert. Henderson, Milner og Klopp følte enda en gang at 2020/21 ikke har vist nåde, og da er det lett å å vise følelser. Men nå er det frustrasjonen luftet enda en gang, da må man skifte fokus og gå videre.

Det var en svært frustrert Jürgen Klopp vi fikk se i intervjuet med BT Sports Des Kelly etter 1-1-oppgjøret på Amex Stadium i går. Han var sint og lei seg. Han gjorde alt som stod i hans makt til å ikke la frustrasjonen boble over, avsløre for verden hvor indignert, bitter og lei seg han var. Men han lyktes bare delvis. Og det er lett å forstå sinnet og følelsen av urettferdighet.

  • Skadelista har vært og er lang som et vondt år.
  • To av tre seniorstoppere kommer trolig ikke tilbake denne sesongen.
  • VAR har vært nådeløs mot Liverpool i høst.
  • Vi har tapt poeng på overtid mot både Everton og Brighton.
  • Ønsket om fem bytter blir ikke hørt.
  • Klubben må fortsatt spille onsdag 2100-lørdag 1330.

Klopp reagerte med sarkasme og maktesløshet i intervjuet etter kampen i går, og hvem kan klandre han for det. Han er et menneske, og han reagerer som mennesker flest. Særlig når en forberedt intervjuer ikke tar hensyn og irettesetter en mektig frustrert mann rett etter nok en frustrerende opplevelse.

Jernmannen James Milner gikk ned etter 70 minutter. Enda en hamstringskade. Tre nye VAR-omgjørelser mot oss, den siste på overtid som førte til en omdiskutert og billig straffe. I en kamp som ble spilt før klokka hadde nådd Klopps hellige 72-timers regel.

Selvsagt var Klopp forbannet på alt dette. Alle røde er det. Og Klopp ga uttrykk for det. Som det følelsesmennesket han er. Som det mennesket han er.

“Offsideavgjørelsene er som de er. Vi er vant til å få armhule-offsider og klubbemblem-offsider mot oss, så disse var nok greie. Den til Salah var knapp, men den til Mané var klar. Sånn er det.” Her fikk vi det første eksempelet på Klopps sarkasme. Han refererte til episoden da Firmino ble avblåst for offside i forrige sesong, og ingen skjønte hvordan man kan skåre med armhulen. Han refererte også til Manés offside mot Everton i år, da overarmen hans (der klubbemblemet er) angivelig skal ha vært i offside.

Så forsøker Des Kelly å få Klopp ut på glattisen enda en gang, ved å spørre om straffesituasjonen på overtid. Og spørsmålet er listig. Han bruker Jordan Hendersons kommentar rett før, der kapteinen synes at det ikke var straffe, som grunnlag i spørsmålet. Han ønsker opplagt å skape overskrifter. Klopp irettesetter Kelly for dette, og legger bånd på seg. Han svarer bare at “dommeren har rett fordi han blåste”. Med andre ord – mellom linjene – jeg er uenig, men vil ikke si det høyt, for da kan jeg bli straffet og media kan få enda mer mat å tygge på.

Deretter ble Klopp spurt om hva slags skade James Milner hadde pådratt seg. Og da nådde sarkasmen nye høyder. “Ja, det var hamstringen, og gratulerer til dere med det.” Klopp har gjentatte ganger snakket om hvor farlig det er for spillerne å spille onsdag kveld og påfølgende lørdag formiddag. Det er BT Sport som velger hvilken kamp som skal sendes 1330, og denne gangen valgte de Liverpool. Det opprører Klopp. Derfor den sarkastiske gratulasjonen.

Deretter føler et langt ordskifte om problematikken. Kelly la fram sine tanker, Klopp luftet sine. Samtalen var behersket, men spent. Kelly sa at Premier League har vært med å bestemme og godkjenne kamptidspunktene i ligaen (og PL er altså styrt av klubbene), at det også skal spilles 1330-kamper. Klopp sa at det er BT Sport som velger hvilken kamp de skal sende 1330. Liverpool kan spille 1330-kamper, sa Klopp videre, men hvorfor i de tre ukene de spiller onsdagskamp i Champions League.

Begge har altså valide poenger, men de snakket forbi hverandre. For Kelly fikk ikke fram at enkelte ganger så er det umulig for TV-selskapene i England å finne et kamptidspunkt som er over 72 timer etter siste kamp og samtidig 72 timer til neste kamp.

Mellom Atalanta-kampen onsdag og Ajax-kampen tirsdag så er det nemlig bare seks dager. Det er dermed umulig å finne et kamptidspunkt i Premier League som både er 72 timer etter og 72 timer før en kamp i Champions League. Særlig når det er to engelske lag som spiller i CL på de aktuelle tidspunktene.

Så samtalen kom ikke videre.

Spillerne var også frustrerte i går. Jordan Henderson var tydelig forbannet på VAR. Enda en gang hadde VAR omgjort en dommeravgjørelse som hadde gått i Liverpools favør. “Jeg hadde klart meg fint uten VAR,” sa kapteinen.

James Milner fulgte opp på Twitter senere på dagen. “It is Clear and Obvious – we need a serious discussion about VAR”. Han fortsatte med å skrive at det er selve kjærligheten til spillet som er i fare.

Det er lett å forstå kapteinene. For det første så har VAR vært hjerteløs mot Liverpool i høst. Etter 10 runder så har ingen klubber blitt så hardt “straffet” av VAR som Liverpool.

Mot Everton så unngikk VAR-rommet å reagere på taklinga mot van Dijk, men de så en offside på Mané i forkant av Henderson-scoringa på overtid. Mot Sheffield United så mente VAR-rommet at det var straffe da Fabinho taklet McBurnie. VAR annullerte også et offsidemål av Salah. Mot West Ham annullerte VAR et mål av Jota. Mot City bestemte VAR at det skulle dømmes straffe da Gomez ble skutt i armen. Og i går annullerte VAR-rommet to mål for offside og dømte straffe mot oss på overtid.

ESPN har laget en liste over hvilke lag som har fått omgjort flest episoder av VAR i høst – overturns. Liverpool ligger helt på topp, og det er langt ned til neste lag. Vi har faktisk fått over dobbelt så mange VAR-omgjørelser mot oss som noen andre Premier League-klubber i årets sesong. Vi står med -7 i nettoregnskapet over slike omgjørelser. Det neste laget på lista er WBA på -3, fulgt av Tottenham på -2.

Da er det helt opplagt at spillerne er frustrerte og synes at verden er ubarmhjertig. Det gjelder fansen også. Det er klart at VAR tærer på. Og Liverpoolfansen er jo heller ikke alene. Mange føler at VAR tar bort mye av opplevelsen og spontaniteten ved fotballen. Legg til mange uforståelige dommeravgjørelser, dårlig praktisering av VAR, et par håpløse regler og uklar bruk av Clear and Obvious, så er jo opplagt folks følelser for selve spillet i fare her. Pandemien og tomme tribuner gjør jo ikke saken bedre.

Den gang man innførte VAR var noen skeptiske til at noe i spillet fotball ville bli borte. Men man trodde at flere korrekte avgjørelser ville kompensere for dette. Verden ville ikke lenger se at kamper avgjøres ved at Henry tar med seg ballen med hånda eller offsider på to meter. VAR er et gode. VAR er et framskritt, mente mange. Debatten om dommeravgjørelser vil nå bli redusert. Dette har ikke skjedd. Folk er mer forbanna på dommeravgjørelser enn noen gang. Man har aldri før diskutert så mange episoder som etter innføringa av VAR. Og mange tør ikke lenger juble ved scoring.

Da er det neimen ikke rart at spillerne også reagerer. Og vi snakker ikke om hvem som helst her. Vi snakker om Jordan Henderson og James Milner. To av de mest respekterte i gamet. To som lyttes til. To som er dønn ærlige i sin spillestil og væremåte.

Men nå har både kapteinene og manageren fått luftet sine meninger. De er hørt. Mange har lyttet til dem. Mange er enige. Nå gjelder det å gå videre, ikke grave seg ned i frustrasjonene og ergrelsene. De må i tilfelle bli brukt til noe positivt. Og ikke noe som bare stjeler energi og oppmerksomhet. Som alltid må man bruke mest energi på det man faktisk kan gjøre noe med.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket