fbpx
aguero
Foto: Oleh Dubyna / Shutterstock.com

Strøtanker på glattisen: Et uhøytidelig skråblikk på runde 5

Premier League-fotballen ruller videre. Stadig med tomme tribuner. Og denne gangen med mer menneskelige resultater.

Vi deler uansett ut tre medaljer og en nedrykksplass.

Gull: Manuel Lanzini

Hvordan i himmelens navn klarte Tottenham å rote bort 3-0 mot West Ham? De leder altså med tre baller når kampuret har passert 81 minutter. Det er greit at West Ham er i god form, men vi snakker tross alt om et David Moyes-lag her.

Mourinho satt allerede og skrev på talen han skulle holde for pressekorpset etter kampen. Han satt og bladde i synonymordboka, på jakt etter synonymer til I am good.

I am spectacular
I am fabulous
I am clever
I am angelic
I am outstanding

You can write my name with capital letters, gentlemen. My players did exactly what I told them.

Men så snur kampbildet fullstendig. Mourino må legge fra seg blokka med talen. West Ham klarte på mirakuløst vis å gjøre kampen spennende igjen.

Først 1-3 i det 82. minutt. Deretter 2-3 etter 85 minutter, og så – dypt inni overtida – så bare dunker Manuel Lanzini til. Fra 25 meter.

Ballen smeller opp i vinkelen, med en sjanseløs Hugo Lloris sprellende i lufta. Som en laks som ikke kommer seg opp laksetrappa. Det var vidunderlig. En kandidat til Årets mål.

Sølv: Mohamed Salah

I helga så nådde egypteren 100 mål for Liverpool. Etter første verdenskrig er det kun Richard Hunt som har klart den milepælen på færre kamper (144). Salah klarte det på 159 kamper.

Med scoringen mot Everton så har Salah nå like mange mål som Kevin Keegan i Liverpool-drakt. Han jakter nå på John Barnes sine 108 nettkjenninger for klubben.

Men sølvmedaljen skyldes ikke målene alene. Salah har vært fullstendig elektrisk i de første fem seriekampene.

Han har flest press av alle PL-spillere på den siste tredjedelen av banen. Han har flest pasninger inni motstanders 16-meter. Han har flest aksjoner som har ført til målsjanser. Egypteren har levert til 9, 8,5, 8, 7,5 og 8 på spillerbørsen i årets fem første seriekamper.

Salah har vært årets beste spiller i Premier League så langt, sammen med quarterbacken Harry Kane.

Bronse: De som kjøpte gamepass til West Bromwich-Burnley til 15 pund

De fortjener en påskjønnelse. De stakkarene i England som betalte 15 pund for å se denne mandagskampen. Særlig de som ikke er fan av noen av lagene. Vel, de fortjener både heder og en innleggelse.

I helga fikk engelskmennene kun se fem av ti kamper på ordinært abonnement. De fem siste kampene kunne kjøpes som pay per view.

Jeg er spent på å se hvor mange som faktisk betalte for å se forstadslaget West Bromwich mot “fotballromantikerne” i Burnley. Det kan ikke ha vært mange.

pay per view

Dagen før var det mulig å se Sheffield United-Fulham på pay per view. Vel er dressene til Scott Parker stilfulle, men er det verdt 15 pund?

Jeg synes at Newcastle-fansen kanskje stod for den mest briljante løsninga av dem alle. Mange geordiere boikottet kampen mot Manchester United, og ga sine 15 pund til den lokale Foodbanken i byen i stedet for. Altså den landsomfattende hjelpeorganisasjonen som tar vare på fattige byborgere.

Over 19 000 pund ble samlet inn. Det var verdig. Det var fint. At Newcastle tapte 4-1 mot de røde djevlene, gjorde at de som var med på aksjonen heller ikke gikk glipp av noe.

Kampen mellom West Bromwich og Burnley endte for øvrig 0-0.

Nedrykk: Sergio Aguero

Sergio er en god gutt. Han er så snill“. Nok en gang måtte Pep Guardiola overbevise verden om at spillerne hans er gode gutter. Men de har bommet litt for ofte på de kulturelle kodene det siste året. I helga var det Sergio Agueros tur til å dumme seg ut.

Jeg er helt sikker på at han ikke mente noe vondt med det, men det han gjorde var likevel galt, og det burde ført til konsekvenser på banen.

Saken er som følger. I første omgang mellom Manchester City og Arsenal så forsøker Aguero å vinne tilbake ballen langs sidelinja. Arsenal-spilleren klarer. Den går tilsynelatende i Aguero og ut sidelinja. Arsenal får kastet. Det er Aguero uenig i. Så langt, helt greit.

Men så gjør han noe. Han tar den ene handa si og legger om linjedommerens nakke, så kikker han på linjedommeren og forteller denne sin tolkning av situasjonen.

Problemet er todelt. Man skal ikke ta på dommere. Det kvalifiserer til kort. I alle fall når berøringen i dette tilfellet opplagt ikke var ment kameratslig på noe vis.

Men det største problemet er at linjedommeren var en kvinne. Vel, problemet er ikke at hun er en kvinne, men at Aguero tar på henne på den måten som han gjorde.

Linjedommer Sian Massey-Ellis likte helt opplagt ikke berøringa. Ei heller blikket han sendte henne. Det var noe hei-lille-venn-la-meg-fortelle-deg-noe over det hele.

Guardiola kan forsvare sin midtspiss så mye han vil, men også han må stille seg spørsmålet: Ville Aguero tatt på en mannlig linjedommer på samme måte?

Det ville han definitivt ikke.

Derfor går nedrykksplassen denne uka til Sergio Aguero. Massey-Ellis burde kanskje ha gjort hoveddommer oppmerksom på situasjonen, men jeg forstår også at hun ikke gjorde det. Hun vil på en måte ikke opptre sårbar på noe vis. Eller kanskje hun bare ble perpleks?

Uansett, Massey-Ellis har opparbeidet seg et meget godt rykte i de siste sesongene. Ikke fordi hun er en god kvinnelig linjedommer. Men fordi hun er en god linjedommer. La det forbli sånn, Sergio.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket