fbpx

Når fotballfolket tar sporten og verdigheten tilbake

Humanismen slår tilbake mot pengemakta. Med solidaritet og menneskevarm filantropi prøver fotfolket og fotballspillere med hjertet på rett sted å snu en vanskelig situasjon. De forsøker å fortelle de med politisk og økonomisk makt at nå setter vi foten ned. Det gjør meg rørt.

Man skulle tro at de siste ukene bare har vært dystre.

På tross av en verdensomfattende epidemi, har storklubbene i Premier League handlet spillere for over 15 milliarder kroner.

Arsenal kjøpte Thomas Partey for en halv milliard mens klubben samtidig sa opp Jerry Quy. Mannen som i 27 år har vært inne i klubbmaskoten Gunnersaurus.

Eierne i Liverpool FC og Manchester United har forsøkt å utnytte situasjonen til å skaffe seg enda mer inntekter og makt. Deres Project Big Picture ble stoppet allerede i startblokkene.

Så bestemte klubbene at fansen skal betale ekstra for halvparten av kampene i Premier League. Dette kommer altså på toppen av de ulike abonnementene. 15 pund bestemte de var en fornuftig prissetting. Midt i en tid da mange har mistet jobb og sliter med å brødfø ungene sine.

Myndighetene legger ekstra stein til byrden ved å gå mot forslag om økte overføringer til barnefamilier som sliter under pandemien. I mars 2019 så levde 68 718 barn under fattigdomsgrensen i Liverpool-området. Det vil si 2 av 3 barn det. Og situasjonen er selvsagt ikke bedre i dag. Men likevel stemmer Tory-regjeringen mot forslag om matkuponger for de fattigste.

boris johnson
Michael Tubi / Shutterstock.com

Øynene blør når man setter alt dette sammen. Kapitalistene gjør det stadig vanskeligere for den vanlige mannen i gata.

Men så finnes det likevel håp. Noen står opp. Noen reiser seg og sier at nok er nok.

Positive signaler

Den 16. januar så tar Liverpool imot Manchester United på Anfield. Jeg håper for Gud skyld at publikum er tilbake på tribunene til den tid. I alle fall til en viss grad.

Jeg håper i tilfelle å få tak i en billett. For den vil jeg kjøpe. Og for en gangs skyld så er det ikke fordi jeg primært vil se Liverpool slå Manchester United. Ikke misforstå, selvsagt vil jeg det også, men hovedgrunnen for meg ville vært å hylle Marcus Rashford.

En ting kan jeg love dere. Hvis kampen åpnes for publikum, så vil Rashford få en hyllest han sent vil glemme. Aldri tidligere har en Manchester United-spiller blitt hyllet på samme måte som Rashford vil bli hyllet neste gang han går ut på Anfield-gresset foran tilskuere. Det vil bli stående ovasjoner. Alle vil klappe hvis han skårer.

Rashford har allerede fått tildelt en MBE (Member of the British Empire), en ærestittel gitt av dronningen. Den har han fått for sitt utrettelige arbeid for å hjelpe vanskeligstilte barn i England, ikke minst i sin egen region. Nordvest-England er knallhardt rammet av pandemien. En region som også slet med store sosiale utfordringer fra før.

Men han har ikke hvilt på laurbærene. Han har heller intensivert arbeidet for å få politikerne til å våkne. Til å ta sitt ansvar. For alle Englands fattige.

Men mens politikerne ikke reagerer, så begynner folket å gjøre det. Det meldes om stadig nye kampanjer fra ulike deler av England. Små bakerier som deler ut rundstykker til lokale barn. Butikker som deler ut lunch-pakker. Alt blir retweet med kommentar på Rashford sin Twitter-konto.

I tillegg ser vi at Foodbank-kampanjen sprer seg fra by til by. Bury, Coventry, Nottingham, Sunderland, Ipswich. Flere og flere følger på. I denne kampanjen har Trent Alexander-Arnold stått sentralt.

Boikott og støtte

Nå er det startet en ny kampanje. Fans boikotter pay per view-initiativet til Premier League klubbene. I stedet for å gi 15 pund for å se en fotballkamp, så donerer man penger til den lokale foodbanken i stedet for. Nesten £20 000 ga Newcastle-fansen sist helg. Andre Foodbanker melder om det samme.

Og hva gjorde Tottenham-fansen da cupkampen mot Leyton Orient måtte kanselleres på grunn av Covid-19? Jo, de forstod at Leyton ville tape mye penger i tapte TV-inntekter, så de kjøpte opp det som fantes i supporter-butikken til Leyton.

Utstyret de kjøpte ble donert til lokale humanitære organisasjoner.

Harry Kane bruker også penger av egen lomme for å støtte Leyton, klubben han tidligere var lånt ut til. Han sponser klubben med draktreklame. Og hva står på draktene? Jo, navnet på to organisasjoner som hjelper vanskeligstilte i London.

Samtidig ser vi Mesut Özil betale lønna til Jerry Quy. Og supporterforeningene til de seks store klubbene i England går sterkt imot Project Big Picture.

Ikke si at alt dette ikke rører deg.

Det er kanskje ikke snakk om mye penger, men for de det er snakk om, så betyr det en hel del.

Men ikke minst så gir det mange troen tilbake igjen. Troen på at folket eier fotballen. Og at folket forsøker å gjøre verden til et bedre sted når politikere og kapitalkreftene ikke klarer det.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

One Response

Legg inn en kommentar

Shopping Basket