fbpx
Det nærmer seg slutten av enda et transfervindu. Det internasjonale vinduet stengte 5. oktober. Klokka 18 i dag stenger det nasjonale vinduet. Først da kan klubbens sportsdirektør ta seg en velfortjent hvil. For det har han virkelig fortjent, Michael Edwards.

En viktig del av fotballen er overgangsmarkedet. Behersker man kjøp og salg, så legges et godt grunnlag for god klubbdrift. Selvsagt må det trenes også, men hvis man får inn de rette spillerne, så blir jobben så mye enklere.

Da jeg var student, så var det få ting som kunne konkurrere med en ny utgivelse av Larsons gale verden. The Far Side Gallery – som den het på engelsk – var en tegneserie, laget av den amerikanske tegneren Gary Larson. Tegneseriestripene kom ut både i bladformat og i små bøker. Jeg kjøpte alt jeg kom over, men særlig gledet jeg meg til samlebøkene.

Konseptet var nesten alltid ett enkelt bilde med en tekst til. Det var samspillet mellom tekst og bilde som gjorde Larson så morsom. Ofte måtte man forestille seg hva som hadde skjedd i forkant eller ville skje i etterkant av øyeblikksbildet. Og i denne forestillingen så lå komikken.

En av mine favoritter av Gary Larson var bildet du ser på koppen over. Ralph Harrison – king of salespersons. Forretningsmannen som hadde solgt kjøleskap til eskimoer. Så står han der på båten, og vinker farvel til eskimoene som står utenfor igloene sine. Med hvert sitt kjøleskap. Uten innlagt strøm i tillegg selvsagt.

I 2016 så ansatte Liverpool sin egen Ralph Harrison. Michael Edwards ble ansatt som sportsdirektør i november.

Faksimile av Liverpool FC sin egen sak om ansettelsen

En sportsdirektør har flere ansvarsområder. Men hovedoppgaven er å ha det overordnede ansvaret for en klubbs sportslige utvikling. Det er sportsdirektøren som har ansvar for spillerlogistikk og strategiske veivalg når det kommer til sportslige spørsmål. Han har følgelig ansvar for kjøp og salg.

Hva har vi kjøpt de siste årene

Michael Edwards er en gåtefull person. Han har ikke engang sin egen oppføring på Wikipedia. Men han er 41 år, og ble Liverpools første sportsdirektør. Han var Klopps førstevalg, for Edwards hadde jobbet i klubben også før 2016.

Han kom til Liverpool i 2011. Da ble han en del av analyseavdelinga. Han hadde tidligere vært engasjert av selskapet ProZone, som solgte spillerlogistikk-tjenester til klubber allerede tidlig på 2000-tallet.

Han ble etter hvert teknisk direktør i Liverpool, før han altså ble sportsdirektør i 2016.

Det er når man ser på alle de gode kjøpene Liverpool har gjort de siste fire årene, at man forstår at Edwards har vært avgjørende for Liverpools suksess.

chamberlain
MDI / Shutterstock.com

Alisson, van Dijk, Salah, Oxlade-Chamberlain, Robertson, Fabinho og Keita har alle vært viktige brikker på Liverpools vei tilbake til toppen av europeisk fotball. Alle har vært kjøpt på Edwards vakt. Ingen av kjøpene var vilkårlige. Alle fylte et behov.

Men han har også gjort smarte avtaler da han signerte Solanke for skillemynt, Thiago for 20 millioner pund og Shaqiri for 12 millioner pund. Minamino for 7 millioner pund er heller ikke overpris.

I tillegg må vi ikke glemme hvordan noen av avtalene er satt opp. Liverpool – som jo er en selvkostklubb – har liten likviditet for tida. Som de fleste klubber i verden. At Edwards da har klart å framforhandle at Liverpool kun betaler en liten andel av transfersummene for Jota og Thiago det første året, er med andre ord gull verdt. Det er kun Ralph Harrison som drar i land slike avtaler.

De gode salgene

Men å være sportsdirektør innebærer som sagt ansvar for all spillerlogistikk. En klubb kan ikke ha for stor stall heller. Det er kostbart og heller ikke ønskelig sett fra en managers ståsted.

Kjøpene som Edwards har vært ansvarlig for har vært briljante. Men hva skal man da si om salgene?

Edwards solgte Coutinho for £131 millioner.
Han solgte Sakho for £25,5 millioner.
Han solgte Kevin Stewart for £4 millioner.
Han solgte Solanke for £19,2 millioner.
Han solgte Danny Ward for £12,7 millioner.
Han solgte Danny Ings for £20 millioner, £13 millioner mer enn hva Liverpool hadde gitt for ham i 2015.
Han solgte Kent for £6,5 millioner.
Han solgte Mignolet for £6,4 millioner.
Han solgte Brewster for £23,5 millioner.
Han solgte Lovren for £10,5 millioner.
Han solgte Ejaria for £3,5 millioner.
Han solgte Ki-Jana Hoever for £13,5 millioner (hvis klausulene innfris).

Mange av disse spillerne nærmet seg slutten av kontrakstiden. Flere av dem var også overflødige.

Edwards har rett og slett solgt kjøleskap på Grønland.

Særlig stikker salgene av Coutinho, Brewster, Solanke og Danny Ward seg ut. I tillegg må vi ikke glemme at Michael Edwards også stod sentralt da Liverpool solgte Jordon Ibe, Joe Allen og Christian Benteke for nesten 60 millioner pund noen måneder før Edwards offisielt tiltrådte som ny sportsdirektør.

mooinblack / Shutterstock.com – Joe Allen før han ble solgt

Avslutningsvis så må vi heller ikke glemme gode låneavtaler. Wolfsburg betalte 6 millioner pund for å låne Divock Origi i 2017-18. West Bromwich betalte £2 millioner for å låne Daniel Sturridge i samme sesong. Besiktas betalte samme lånesum for Loris Karius året etter. Klubben har også fått inn £3,5 millioner for låneoppholdene til Harry Wilson, et beløp som stiger etter årets sommervindu.

Alle disse transaksjonene er det Michael Edwards som er ansvarlig for. Det er selvsagt et teamarbeid som ligger bak. Liverpool har satset tungt på spillerlogistikk og -analyse de siste årene. De har titusenvis av spillere i sine databaser. Men innsatsen til Edwards må likevel ikke reduseres. Edwards har betydd enormt mye for klubben.

Det store bildet

Det er ikke alle avtaler han klarer å lande. Noen ganger er prisen for høy, eller for lav. Noe vi så i sommer blant annet. Burnley ønsket å kjøpe Harry Wilson. To italienske klubber ønsket seg Shaqiri. Det kom også angivelig bud på Grujic. Men klubben solgte ikke. De hadde satt en sum på hver spiller, og vek ikke fra disse summene.

Dette er kanskje ikke alltid så lurt isolert sett. Men i det lange løp kan det være fornuftig. Liverpool er en klubb som hverken overbyr eller som man kan underby fra. Et slikt stempel er svært uheldig å få.

shaqiri
Vlad1988 / Shutterstock.com

Siden Michael Edwards ble ansatt som sportsdirektør, har Liverpool kjøpt spillere for 102 millioner pund. For en storklubb er det et latterlig lavt tall. For en storklubb som samtidig har nådd europatoppen, er det nesten et pek mot de andre klubbene. Men den lave summen har gjort det mulig for Liverpool å satse på en annen viktig faktor i spillerlogistikken – å beholde spillere.

For kanskje er den viktigste årsaken til Liverpools suksess de siste årene hverken hvilke spillere som kommer inn eller hvilke spillere som går ut i transfervinduene, men heller hvilke spillere som blir. Og en av grunnene til at de blir – også inn i sine beste år som fotballspillere – er lønn.

Liverpool og Michael Edwards har lagt en strategi. Den strategien har kontinuitet som bærende prinsipp. Og for å beholde spillere, så må de tilbys en konkurransedyktig lønn. Det har Liverpool gjort. Dette skiftet i fokus – fra å bruke mye netto i transfermarkedet, til å gi spillerne vi ønsker å ha med videre betydelig høyere lønn – er kanskje Michael Edwards viktigste triumf som sportsdirektør.

Møt Michael Edwards, the king of salespersons.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

One Response

Legg inn en kommentar

Shopping Basket