fbpx
adrian
Foto: AP Photo/Rui Vieira, Pool/NTB

Kampens øyeblikk – The horror

Det er ikke lett å plukke ut ett øyeblikk fra denne apokalypsen av en fotballkamp. Det var så mange ydmykende, skjellsettende øyeblikk en kan plukke fra.

For 120 år siden skrev Joseph Conrad en bok som heter Heart of Darkness. Eller Mørkets fyste som den heter i norsk oversettelse. Noen av dere har kanskje lest boka. Men mange av dere har sikkert sett Apokalypse nå!, filmatiseringa av boka.

Francis Ford Coppolas mesterverk med Martin Sheen og ikke minst Marlon Brando i hovedrollene. Coppola har flyttet handlinga til Vietnamkrigen, og filmen er et endeløst portrett av en verden i dystopisk forfall. En endeløs rekke med vonde øyeblikk. En verden der den menneskelige psyke blir utfordret til det ytterste.

Brando spiller Oberst Walter E. Kurtz. Krigen har forkrøplet hans sinn, og han lever i all sin galskap langt inn i jungelen. Han bor i en grotte, omkranset av menneskehoder satt på påler utenfor inngangen. Hans siste melding til verden er nettopp ordene – the horror.

Det var ordene som dukket opp i meg etter kampen. The horror. En dystopi i nuet. Det var tvers igjennom en endeløs rekke av vonde øyeblikk. Hver eneste baklengs, hver eneste gang ballen skiftet retning og havnet tilfeldigvis i mål, hver eneste gang Ross Barkley fikk avslutte uten press, hver eneste gang offsidelinja sprakk. Alt var bare horror. Et skikkelig horror-show.

Og vi kunne valgt så mange øyeblikk. Vi kunne valgt øyeblikket da Salah skulle hatt straffe. Det kunne jo ha snudd kampen i en periode der Liverpool faktisk spilte god angrepsfotball, for det gjorde vi tidvis i første omgang. Men, etter en slik slakt, så kan vi bare glemme det øyeblikket.

Vi kunne også ha valgt øyeblikket da Aston Villa gjorde 3-1. Etter en corner. Et volleyskudd som traff van Dijk og utmanøvrerte Adrian i buret. Det var på en måte øyeblikket da momentumet snudde igjen. Liverpool hadde faktisk reist seg opp i knestående igjen etter en horribel start. Men med 3-1, falt vi sammen igjen.

Likevel ender vi opp med det øyeblikket som definerte kampbildet. Det som satte standarden. Adrians store tabbe etter tre minutter.

Det var bare en av mange tabber fra Adrian. For det er noe med spanjolen. Det er mye fjell og daler på ham. Fra kjemperedninger i ett øyeblikk, til helt hodemist i andre.

Det var riktignok mange små øyeblikk før Adrians blemme som antydet hvor dette kunne gå. Wijnaldum var slappere i presset enn vanlig. Keita luntet hjem etter to minutter. Van Dijk bomma med linja etter ett minutt. Og hvorfor hjalp ikke Gomez keeperen ved å løpe ut der Adrian til slutt sentret ballen?

Men ok, den må du uansett ta på din kappe, Adrian. Den ballen må bare feies bort. Presset fra Aston Villa var såpass høyt og intenst der at den ballen må vekk.

Så kan man alltids hevde at resten av laget ikke responderte bra nok etter tabben. Det er riktig det. Vi var sloppy defensivt gjennom hele kampen. Men Adrians tabbe var uansett et definerende øyeblikk. Et skikkelig Walter E. Kurtz-øyeblikk.

The horror. The horror.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket