Det var nesten ikke til å fatte, men vi må ikke miste fatningen

Å se Jürgen Klopp sitte motløs på et reklameskilt med skriften Smile, var bare en av alle absurditetene denne søndagen ga oss. Det som så ut til å bi en vakker, en tvers igjennom vakker, fotballsøndag, endte med et mageplask av de sjeldne.

Karma is a bitch.

Sånn er livet. Når man minst aner det, så slår verden tilbake. Og kanskje vi alle trengte det. Kanskje vi trengte å våkne opp fra en drøm som har vart en hundreårsnatt snart. Kanskje spillergruppa trengte det også, en real vekker. En fullstendig absurd vekker som man ikke trodde var mulig.

Men framfor alt så er det nok oss – fansen – som trengte det mest. Før klokka ble 20.19 søndag kveld, hadde dette vært en nydelig fotballhelg. Og som vi koste oss.

Manchester City så ut som et bedriftslag til tider, og var heldig som reddet poeng mot Leeds. Manchester United så enda verre ut, her snakker vi virkelig Oslo Avfallsdeponis fjerdelag. 1-6 mot Tottenham. Meldingene fløyt så vakkert i sosiale medier. Vi lo. Vi lo av dem. Vi godtet oss.

Jeg ba VG om å lage en Donny van de Beek-tabell, og ordspillene med beekmørkt i seg ble en umiddelbar hit. Vi var nesten ufordragelige i all vår hoverende adferd.

Så vi fortjente nok denne ydmykelsen, vi fortjente at verden slo tilbake. Hesten vi satte oss på denne helga, var så altfor høy. Vi fortjente faktisk å falle ned. Og det gjør vondt. Over alt.

Men er det én ting vi ikke må gjøre nå – etter denne statistiske anomalien av en fotballkamp – så er det å miste fatningen.

Ja, kampen i går var ikke til å fatte. Den var ikke til å forstå. Hvordan kan et slik lag med mentality mosters falle sammen som et korthus? Men selv om man ikke forstår ydmykelsen, så er det andre ting vi faktisk forstår. Eller bør forstå.

Vi forstår vel fortsatt hvor godt dette laget er? Det har vært et av verdens beste lag i over to år nå. Ett resultat, en kamp, endrer da ikke på det. Vi har akkurat slått Arsenal og Chelsea på overbevisende måte. Vi har fortsatt 9 poeng etter tre runder. Vi er fortsatt favoritter til å vinne ligaen.

Men kampen var en nyttig vekker for oss alle. 7-2 må selvsagt tas på alvor. Ingen trær vokser inn i himmelen osv. Men om kampen kan brukes til noe annet enn en vekkerklokke, er jeg høyst usikker på. Kanskje litt justering av linja når det ikke er press på ballfører, men ellers trenger hverken Klopp eller laget noen råd fra oss.

De fortjener heller ingen utskjelling. Kanskje det bare var en ulykke, et arbeidsuhell. Det kan skje. En sjelden gang kan det faktisk skje. Det skjer også de beste, selv om dette laget, denne manageren, har fått oss til å tro noe annet de siste årene.