fbpx
Foto: Giancarlo Liguori / Shutterstock.com

Det har vært en usedvanlig dårlig uke for Liverpool

Å tape en fotballkamp 7-2 er håpløst, men det var faktisk ikke det verste som skjedde de siste syv dagene.

Det å tape på en fotballbane skjer. Selv mesterlag kan kollapse. Men det som skjer av fotballrelaterte veivalg utenfor fotballbanen, skjer ofte etter kalkulert analyse. Det skjer ofte etter en langvarig og nøye vurdering av den situasjonen en befinner seg i. Å tape 7-2 er ukontrollert. Å styre fotballens organer og TV-rettigheter er kontrollert. Det er villet.

Jeg synes Liverpool og FSG kom dårlig ut etter forrige ukes to sjokkerende nyheter fra England.

  • Liverpool var med å stemme fram at TV-titterne i England kun skal få se halvparten av kampene i oktober på det normale abonnementet, resten må man betale 15 pund for – per kamp.
  • I går ble det kjent at eierne av Liverpool, FSG, er drivkraften bak et prosjekt som vil endre Fotball-England slik vi kjenner det i dag. Blant annet ønsker FSG at de største klubbene skal få mer makt.

Vi har tidligere kommentert det første punktet. At en klubb som Liverpool, med all sin røde historie, ja, nærmest med en sosialistisk innstilling til fotballen, skulle være med å påføre fansen en ekstrakostnad på 15-30 pund i måneden, er umusikalsk. Særlig når en vet at klubbene i England akkurat har kjøpt spillere for £1,24 milliarder.

Der klubber i andre land har strammet kraftig inn på sine transferbudsjetter, på grunn av pandemien, ser det ikke ut til at de engelske klubbene har brydd seg i det hele tatt. 1,24 milliarder pund kommer høyt opp på lista over transfervinduer med mest pengebruk. Faktisk så brukte klubbene over £800 millioner netto i sommer. Det er en kraftig økning siden i fjor.

Samtidig så forlanger de altså at vanlige fans – de som ikke lenger kan gå på kamp på stadion, mange av dem har ikke engang fått refundert sesongkortene sine fullt ut – skal betale mer av kaka. Og Liverpool har vært med på denne beslutninga. Jeg synes det er ufint. Jeg liker det ikke. At beslutninga er en del av en maktkamp med myndighetene, som utsetter åpningen av publikumsinnslipp på kampene, er ikke formildende, i mine ører.

En radikal endring av Fotball-England

Så kommer altså nyheten om at FSG og Glazer-familien i Manchester United er de drivende kreftene i Project Big Picture, som i følge avisa The Telegraph er et prosjekt som tar for seg framtidige endringer i engelsk klubbfotball. Nå kom det riktignok meldinger om at det kan være Rick Parry, styreformannen i EFL (de tre seriene under Premier League), og ikke FSG selv, som hadde forfattet dokumentet. Men FSG støtter det visstnok fullt ut, og de har vært med i planene helt siden 2017.

ZDF / Shutterstock.com – Eier i FSG, John Henry

Jeg støtter noen av forslagene i prosjektet. At TV-inntektene i engelsk fotball bør fordeles jevnere utover de fire ligaene i ligasystemet, er positivt. Særlig er forskjellen mellom Premier League og Championship stor. Den er så ekstrem at klubber i Championship satser alt og mer til i jakten på honningkrukka i engelsk fotball – Premier League.

Problemene i Championship

I følge Deloitte har lønningene i Championship gått gjennom taket de siste årene. I 2017-18 så brukte klubbene i Championship faktisk mer på lønninger enn de fikk inn i inntekter (106%). Det samme gjentok seg i 2018-19. Da brukte klubbene 107% av totalinntektene på lønn. 785 millioner pund kom inn, 837 millioner pund gikk ut – bare i lønninger.

Det siste året Wolverhampton var i Championship brukte de 192% av inntektene på lønn. Aston Villa brukte 181% på lønn.

Dette er ikke bærekraftig på sikt selvsagt. Banklån og innsprøytninger fra eiere skal tilbakebetales en gang, og FFP gjelder også i Championship. Joda, selvsagt er belønningen stor for de klubbene som lykkes. Premier League gir så mye høyere TV-inntekter. Og klubber som Wolverhampton og Aston Villa er jo klubber som viser at satsingen fungerer. Men for det store flertallet av klubbene i det engelske ligasystemet, så er utviklinga faretruende. Det var illevarslende tegn før pandemien. Så hva nå, midt i pandemien? Klubbene nedover i ligasystemet er jo enda mer avhengige av publikumsinntekter enn klubbene i Premier League.

Klubber som Bury, Oxford, Bolton og Macclesfield har slitt så mye at konkursen er nær. For Bury er konkursspøkelset her allerede. De ble kastet ut av ligasystemet i fjor.

Så de forslagene i Project Big Picture som omhandlet en jevnere fordeling av TV-inntektene i England er fornuftige. Det samme er den foreslåtte hjelpepakken til EFL-klubbene på 250 millioner pund under pandemien. EFL er altså de tre nivåene under Premier League. Fotballen i England er et lite økosystem. Alt henger sammen, og klubbene i EFL er faktisk en viktig del av næringskjeden.

Så langt, alt vel. Forslaget om å kutte både Ligacupen og Community Shield er heller ikke kontroversielt. Ligacupen konkurrerer både med FA-cupen – som er åpen for alle lag i England – og EFL Trophy, som er cupen for de 48 League One og League Two-klubbene (samt noen U23 lag fra Premier League og Championship).

Men så begynner det å skurre skikkelig i Project Big Picture.

Først så ønsker FSG at Premier League skal kuttes ned til 18 lag. Det høres i utgangspunktet ikke så farlig ut. Men de som tror at forslaget er ment for å lette terminlista til Premier League-klubbene, må tro om igjen. En overgang til 18 lag gjør nemlig veien kortere til flere kamper i Europa.

Det gjør også det mest kontroversielle og illeluktende forslaget i FSG sine planer. De ønsker å forlate den demokratiske modellen som nå er rådende i Premier League, én klubb – én stemme-prinsippet.

FSG ønsker at kun de ni klubbene med lengst fartstid i Premier League, det vil i skrivende stund si Manchester United, Manchester City, Liverpool, Arsenal, Tottenham, Chelsea, Everton, West Ham og Southampton skal få uinnskrenket makt i den nye Premier League. De ønsker til og med vetorett mot nye potensielle klubbeiere.

Dette skurrer voldsomt i mine ører.

Det lyder darwinistisk, og bryter veldig med de demokratiske prinsippene som mye av fotballen i England er tuftet på. Det å utnytte den økonomiske krisen som pandemien fører med seg til å skaffe seg mer makt, stinker rett og slett. Det å gi klubbene nedover i systemet hjelpepakker og mer penger framstår derfor mer som smøring enn ønsker om fordeling.

På vei mot en ny europeisk superliga?

Og veien til en European Super League synes enda kortere med en slik endring av maktstrukturene. European Super League er en idé som fikk vind i seilene da presidenten i Real Madrid, Florentino Perez, i 2009 kringkastet at de beste klubbene i Europa burde vært garantert å spille mot hverandre. Hvert år. 18 lag i serien – de 18 mest populære klubbene.

I 2018 ble det avslørt at Perez ikke var alene om disse tankene (Football Leaks). Flere klubbeiere har vært i samtaler om emnet. FSG er en av dem. Heldigvis har Jürgen Klopp uttalt seg svært skarpt om forslaget til en ny europeisk superliga. Tyskeren har sagt at han håper at det “aldri skjer”.

Men Klopp er ikke den eneste i Liverpool med makt. FSG har også makt. At de nå bruker den – midt under en pandemi – til å skaffe seg enda mer makt, kanskje på veien mot en ny europeisk superliga, klinger ikke bra. Det er langt verre enn å tape 7-2 i en fotballkamp.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket