fbpx
firmino
Foto: Vlad1988 / Shutterstock.com

De 25 beste kampene under Klopp: Plass 8 – The master of no look trengte bare ett øye

Vi nærmer oss topp 5 i kåringa over de 25 beste kampene under Jürgen Klopp. Det er ingen faste kriterier i kåringa. Men godt spill, drama og mye mål pleier å være faste ingredienser. Noe som også gjelder plass nummer 8.

8. Liverpool-PSG 3-2 september 2018 – Champions League

PSG ble kjøpt opp tre år etter sin fete fetter i Manchester, og er enda en av de nyrike klubbene som de tradisjonstunge klubbene elsker å slå. Qatar har de siste årene både kjøpt PSG og store arrangementer, som blant annet VM i fotball. For to år siden kom de til Merseyside.

Det er to bilder jeg husker godt fra dagene før og etter kampen mot PSG på Anfield. Det ene bildet er av Nasser Al Khelaifi. Det andre av Jeremy Corbyn.

Begge har med seg blomster til å legge ned ved Hillsborough-monumentet utenfor stadion. Førstnevnte før oppgjøret mellom Liverpool og PSG. Sistnevnte foran oppgjøret mellom Liverpool og Southampton noen dager senere.

Khelaifi står der som president i PSG. Corbyn som leder i Labour.

Khelaifi har med seg en overdådig og enorm krans i eksklusiv innpakning. Han klarer knapt å bære den. Corbyn har med seg en enkel bukett med røde og hvite blomster, sirlig bundet sammen og edruelig og enkelt presentert.

En har forstått byen, klubben og kulturen Liverpool, en har misforstått den. En har forstått alt. Den andre har forstått lite.

Det var den første Champions League-kampen etter tapet for Real Madrid i Kiev. Det var midtuke. Det var flomlys. Alt lå til rette for en herlig batalje. Europacupkamper i flomlys på Anfield er som regel det. Det er noe med det. Stemninga skrus opp noen hakk. Dramatikken er det som regel heller ingenting å klage på.

Vi spilte en gnistrende førsteomgang. Revansjen etter det bitre tapet i Ukraina startet allerede fra start. Vi kastet oss over dem. Midtbanen kontrollerte kampen fullstendig. Jordan Henderson hadde 14 spillebrudd alene. PSG hadde tolv til sammen. Vi vant ballen tilbake hver gang. Det var rett og slett fotballsnop. Og vi fikk lønn for strevet.

Etter en halv time så skåret Daniel Sturridge. Minutter senere la James Milner på til 2-0 på straffe. Stemninga på tribunene var animert. Lidenskapelige fans svarte på spillernes entusiasme, og stadion var et samlet harmonisk fellesskap. Spillerne og fansen og en panegyrisk Klopp drev hverandre fram.

Så kom sjokket. Rett før pause – helt mot spillets gang – så reduserte PSG. De stakk sjelden denne kvelden, PSG, men stikkene de stakk var dødelig effektive.

Det samme opplevde vi på utlikninga. Liverpool kontrollerte kampen, men et klasseangrep satt i scene av Neymar og Mbappe åpnet det røde forsvaret som Rødehavet, og de fikk nærmest tørrskodd spasere inn 2-2.

mbappe neymar
Ugljevarevic / Shutterstock.com

Kampuret hadde passert 90 minutter. Vi hadde kasta bort en behagelig seier mot PSG.

Det tredje laget i pulja var Napoli, et lag som vi erfaringsmessig hadde slitt mye med. Så uavgjort hjemme mot PSG, en av konkurrentene om de to plassene som ga avansement, kunne vise seg å bli skjebnesvangert.

Ti minutter før utlikningsmålet hadde Klopp satt inn Roberto Firmino. Han hadde fått en finger langt inn i øyet tre dager tidligere, da vi slo Tottenham 2-1. Han var bedre, men ikke frisk nok til å starte kampen.

Etter en dødball lander ballen i føttene til Firmino. Vi har spilt i 91 minutter. Han står litt innenfor 16-meteren.

Først så drar han av Marquinhos med en nydelig skuddfinte, så denger han løs med høyrebeinet. Lavt i bortre hjørnet. Det er fullt av spillere i feltet, men skuddet finner en åpen kanal, og keeper Areola er sjanseløs.

Hva gjør så Firmino? Kanskje en av de kuleste spillerne i rødt. Han elsker jo å showe når det dekning for det. Det var det nå.

Han hadde visstnok sett lite på trening dagen før. Hans synsfelt var tåkete. Avisene fokuserte på skaden i rein redsel på kampdagen. Å slå stjernegalleriet til franskmennene uten navet i angrepsspillet ville bli tøft. Det var heller ikke uten grunn at han startet på benken. Firmino så mindre enn vanlig.

Men inn kom han, og vinne ville han. Og feiret gjorde han. Han løp ned mot hjørneflagget, kikka på publikum og dekket til sitt ene øye med handa si. Ett øye, det var det han hadde. Ett øye, det var alt han trengte.

Vi hadde fått en perfekt start på en Champions League-turnering som skulle vise seg å vare lenge denne gangen.

Neymar, De Maria, Mbappe og Nasser Al Khelaifi måtte fly slukøret og poengløse hjem til Paris. Takk for blomstene. De visnet nok fort.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket