fbpx
Foto: AP Photo/Jon Super/NTB

De 25 beste kampene under Klopp: Plass 7 – Da Klopp løftet en hest

Høstens store føljetong her på Six Minutes har vært kåringa av de 25 beste kampene under Jürgen Klopp. Vi nærmer oss nå de aller mest minneverdige kampene.

Det å kåre de 25 beste kampene under Klopp er en krevende øvelse. Man må balansere mellom ulike hensyn. For hva menes med “best”? Som regel tenker vi på kvalitet, propagandafotball og mange mål. Men så er det likevel noen kamper som hverken tilbyr mål eller kvalitet, men som likevel må med på lista. Plass nummer 7 er en slik kamp.

7. Liverpool-Everton 1-0 desember 2018 – Premier League

Det er noe med desemberkampene mot Everton på Anfield. To av dem havner på denne lista. Noe må da det bety. Kampen i 2019 endte med sju mål, 5-2 seier, Everton ble sendt hjem i skam.

Kampen i 2018 ble ikke fullt så målrik. Men det kampen manglet av finspill og scoringer, tok den i høyeste grad igjen i dramatikk.

Ved inngangen til julemåneden var det tydelig at det var to lag som var sterkere enn de andre. Etter runde 13 så ledet City serien, med Liverpool to poeng bak. Begge lag var ubeseirede. Året før hadde The Citizens vunnet serien overlegent.

Men dette året var det ett lag som ikke ville la City stikke av gårde. Men som presset dem hele veien, som ikke lot de få puste uanstrengt.

Det visste vi riktignok ikke da, tidlig i desember. Men måten vi tok de tre poengene på i denne søndagskampen, skulle likevel være med å sette sitt stempel på dette Liverpool-laget. Laget som aldri ga seg. Som nektet å gi seg. The Mentality Monsters.

Kampen hadde i grunn bare ett øyeblikk. Det er alt som er verdt å fortelle om. Ok, vi skapte noen sjanser, Origi satte den i tverrliggeren blant annet, vi burde også hatt straffe. Men likevel, denne kampen inneholdt bare ett øyeblikk.

Det er spilt 96 minutter. Tida som var lagt til var over. Kun en dødball igjen. En ufarlig dødball fra egen banehalvdel.

De neste ti sekundene varer en time. Alisson Becker ruller ballen til rette, men utnytter at bortelaget har sendt alle hjem i panikk. Så han ruller den framover til Arnold, som igjen triller den til rette for et av sine mange innlegg.

Ballen skjener høyt inn i feltet. Evertons Yerry Mina vinner duellen og header den vekk. I desperasjon forsøker van Dijk å skyte på volley på nedfallsfrukten. Men han er helt ute av balanse og treffer ikke ballen skikkelig.

Ballen forsvinner ufarlig opp i himmelen og har bane over tverrliggeren til Jordan Pickford.

Kampen er ferdig.

Det var det.

0-0 hjemme mot Everton. Et antiklimaks.

City, som hadde vunnet dagen før, fikk nå en luke på fire poeng. Det ble en kjip første søndag i advent.

Vi rakk å tenke på mye mens volleyforsøket til Dijk samlet snø i atmosfæren. Kampen var uansett over.

I rein skuffelse og oppgitthet, og kanskje også litt sinne, var jeg i ferd med å forlate sofaen for å ta en luftetur på terrassen. Jeg hadde reist meg, beveget meg noen meter fra sofaen. På TV kunne vi se bildene av en ball som falt sakte ned. De fleste av spillerne hadde gitt seg. De var på vei ut av feltet, ut for å takke hverandre for kampen. Mange hadde blikkene sine i motsatt retning av Evertons mål.

Men det var to spillere som fortsatt ikke var ferdige. Spill til fløyta går, var deres motto. Pickford hadde bestemt seg for å dytte ballen i spill. Origi hadde bestemt seg for å utnytte det. Så enkelt var det.

For på klønete vis klarte Pickford å dytte ballen ut på banen igjen, i et forsøk på å kontrollere ballen utover dødlinja, over tverrliggeren. Han får fingrene under og bak ballen, så den treffer midt oppe på tverrliggeren, før den spretter opp igjen og ut i feltet.

Og hvem dukker opp der? Jo, den eneste i rødt som ikke var på vei til dusjen. Divock Origi. Det er mange grunner til at Origi har evig heltestatus i Liverpool, scoringen mot Everton 2. desember 2018 er en av dem.

Ballen daler ned til ham, og han setter 1-0 i åpent bur. En desperat landslagskeeper har så vidt landa etter sitt vanstyrte sikkerhetskurs Hvordan kontrollere ballen utover dødlinja.

Spillerne eksploderer. Stadion eksploderer. Stua eksploderer.

Klopp gir fullstendig blaffen i alt av regler og løper som en villhest inn på banen. Han aner ikke hva han skal gjøre med all gleden sin. Han vet han må foreta seg noe, men han vet ikke hva.

Det var som da Isak Sellanraa i Markens grøde av Knut Hamsun ble så glad at han løftet en hest. Heller ikke Isak visste hva han skulle gjøre med all lykken sin. Men også Klopp finner sin løsning. Også han finner sin hest.

Han sprinter ut til Alisson Becker, og øyeblikket da to med skjegg omfavner hverandre er ett av de vakreste øyeblikkene siden Klopp kom til byen. Det var et øyeblikk for historiebøkene.

Menn kan ikke snakke om følelser, hevder noen. Alle som var til stede på Anfield eller foran fjernsynsapparatene denne søndagen, i dette øyeblikket, vet at disse “noen” har feil. Menn kan både vise og snakke om følelser. Bare gi oss en anledning, så leverer vi.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

One Response

Legg inn en kommentar

Shopping Basket