fbpx
fabinho
Foto: Vlad1988 / Shutterstock.com

De 25 beste kampene under Klopp: Plass 15 – Verdens beste fotballag

Vi har kommet fram til plass nummer 15. Kanskje en av de største maktdemonstrasjonene i Premier League de siste sesongene.

15. Liverpool-Crystal Palace 4-0 juni 2020 – Premier League

Det var første hjemmekamp etter at sesongen hadde startet opp igjen. Det hadde gått tre måneder. Tre måneder med frykt om null and void. De kunne da ikke ta dette fra oss? Kunne de virkelig annullere sesongen?

Det var mange og mye som hadde stoppet oss de siste tretti årene. Stolper, dommere, badeballer, glatte sko. Men en pandemi? Svartedauen, Spanskesyken, Corona. Der går grensa. Kan de virkelig ta fra oss gullet på grunn av en pandemi. Etter tretti år?

Selvsagt kan de det. Selvsagt betyr liv mer enn poeng. Selvsagt er vi den klubben. Selvsagt annullerer de. Vi er jo de ventende. Det er de vi er, de ventende. Å vinne Premier League igjen skal jo faktisk ikke skje. Det er vår skjebne.

Sånn tenkte jeg.

Heldigvis var frykten overdreven. Skjebnen endret seg. For som Frode Grytten har skrevet og satt opp på et skilt i Odda – et Odda i fritt fall; truet av arbeidsledighet, fraflytting og kommunal depresjon – Alt kjem til å bli bra.

Vi skulle spille mot Crystal Palace på et tomt Anfield. Hvordan ville laget reagere på det? De som er vant til at lagets tolvte mann bærer dem fram i såpass mange tette oppgjør.

I tillegg hadde vi akkurat spilt en tam uavgjortkamp mot Everton, og før pausen hadde vi både blitt slaktet av Watford og sendt ut av CL av Atletico Madrid. Klarte vi å reagere på dette?

Om vi kunne.

Dette er hva jeg selv skrev et par timer etter kampen i et forum jeg av og til frekventerer:

Det vi så i kveld er laget som for tida er verdens beste fotball-lag. Enkelt og greit.

Dette var jo ikke rundspilling. Det var noe mer. Det var faktisk to idretter.

Vi var dynamiske, fluide og skapende i angrep.

Vi var ødeleggende, konsentrerte og kollektive i forsvar.

Vi åpner rom offensivt. Vi lukker rom defensivt. Hele kampen gjennom.

Samhandling.
Entusiasme.
Soliditet.

Vi scorer fire usedvanlig vakre mål. Vi skaper sjanser på løpende bånd. Vi kunne fort fått to straffer.

Vi vinner igjen ballen med et kalkulert, innøvd og kollektivt press-spill som er pur verdensklasse. For hvis vi misser litt i en press-situasjon, så leder vi uansett spillet over i andre områder vi også kontrollerer. Vær klar over at 9. plasserte Crystal Palace ikke har et eneste skudd på mål. Enda verre, de har ingen cornere. Og aller mest oppsiktsvekkende, de har faktisk ikke en eneste touch innenfor vår 16-meter. Ikke en eneste.

For en prestasjon. Vi fremviser et gjennomsolid og sprudlende toveisspill som få andre lag kan matche, eller noensinne har matchet for den saks skyld. Denne Liverpool-utgaven er en av de beste årgangene av noen fotballag. Uansett land. Uansett tid.

Sånn. Natta.

Ordene står seg. Det var en enorm prestasjon. Det er sjelden en ser så stor forskjell på to lag i samme divisjon. For første gang siden statistikktjenesten Opta hadde begynt å registrere slike ting hadde et lag ikke maktet å touche ballen en eneste gang innenfor motstanderens straffefelt. Null. Zero. Niente.

Vi spilte som om det var 200 000 på tribunen. Totalt dominante. Vi var i underholdsningsindustrien. Vi skapte store sjanser og satte utrolig vakre mål. Først et signaturfrispark av Arnold. Deretter en Salah-scoring etter nydelig frispilling av Fabinho. Så dunket Fabinho selv inn 3-0 fra 25 meter, før Salah passet til Mane på en overgang, 4-0.

Alt var superb denne dagen. Alt stemte. Fabinho leverte også det som fort kan ha vært Årets kamp av noen spillere i hele Premier League. En klokkeklar tier på børsen.

Dramatikken var i grunn det eneste som manglet. For de som er glad i sånt.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket