fbpx
klopp
Foto: Vitalii Vitleo / Shutterstock.com

De 25 beste kampene under Klopp: Plass 13 – Klopps store hevn

I dag er det fem år siden Jürgen Klopp tok over Liverpool. Vi markerer jubileet ved å fortelle om et av Klopps aller største øyeblikk i Liverpool. Dagen da han tok hevn på sin store nemesis.

Det er ikke mange tyskere som liker Bayern München. Vel, sørøst i landet florerer jo fansen, men ellers er den mektige elefanten i tysk fotball relativt forhatt.

I årevis har de støvsugd det tyske markedet for spillere. De har fristet med høyere lønninger og trofeer, og spillere har latt seg lokke. Også noen av Klopps elever bet på agnet.

Nå er Klopp selvsagt innforstått med hierarkiet i tysk fotball, han forstår prosessene bak spilleroverganger, men likevel må det ha vært smertefullt da både Mario Götze og Robert Lewandowski ønsket å forlate hans kjære Dortmund og signere for Bayern München. Så mye for the love of the game.

Derfor var nok hevnen ekstra søt da Liverpool slo ut Bayern München på sin vei til Champions League-pokalen i Madrid.

Ikke minst må det ha vært deilig at det skjedde i tyskernes egen storstue – storvokste Allianz Arena. Der den ligger majestetisk i asfaltjungelen utenfor bykjernen, med Alpene i ryggen. 75 000 tilskuere skulle få oppleve en av sine tyngste stunder de siste ti år. Om ikke den tyngste.

allianz
Alexandr Medvedkov / Shutterstock.com

13. Bayern München-Liverpool 1-3 mars 2019 – Champions League

Det er en ting som jeg ofte har lurt på det siste året. Jeg leser om Liverpool på daglig basis. Jeg lytter på podcaster om Liverpool. Jeg kommuniserer jevnlig og ofte om Liverpool. Jeg snakker og chatter med folk. Men det er ytterst sjelden, jeg kan faktisk ikke huske en eneste gang, at noen har trukket fram åttendelsfinalen borte mot Bayern München våren 2019 som et høydepunkt i den moderne Liverpool-sagaen.

Det kan jeg ikke forstå. For det er den jo. Å slå mektige Bayern München på mektige Allianz Arena ved foten av de mektige Alpene er en aldri så liten bragd. Å slå de så overbevisende, overlegent og selvsagt er en enda større bragd.

Etter tapet mot Real Madrid i Kiev året før, så var både manager, spillere og fans opptatt av det samme. Dette skulle revansjeres.

I første runde i utslagsrundene året etter stod vi likevel i ytterste fare for å ryke ut umiddelbart. De tyske mesterne har kanskje hatt bedre årganger, men en Barolo er likevel en Barolo. Vi snakker fortsatt om klasse.

Etter 0-0 på hjemmebane fire uker før, så var mange engstelige før møtet med 75 000 tyskere med tuba, lederhosen og karripølse i munnvikene. Bayern München hadde minst gått til kvartfinale i Champions League de siste åtte årene. På de siste 14 hjemmekampene i utslagsrundene i CL så hadde de 13 seire og en uavgjort.

Jeg husker riktignok at jeg ikke var så engstelig selv. Jeg trodde faktisk at vi kom til å avansere. Så gode var vi jo. Kun ett tap i serien så langt, mot Manchester City, og det kunne forklares med marginer. 11 millimeter.

Da jeg kikket igjennom høydepunktene fra kampen i forbindelse med denne teksten, så slo det meg hvor lite Bayern München faktisk skapte. De var relativt tannløse. I starten spilte de med mer entusiasme enn kvalitet, og det ble med noen halvsjanser. Vi var hakket vassere, og det var ikke ufortjent da Sadio Mané utnyttet et oppspill på forbilledlig vis.

Først kontrollerer han langballen med en dempende touch med yttersiden av høyrefoten. Så har han overblikk nok til å se at Manuel Neuer er langt ute for å stoppe ham. Deretter bruker han den samme yttersiden av høyrefoten til å spille seg fri fra keeperlegenden, før han igjen skaffer seg oversikt. Deretter chipper han ballen elegant forbi de to Bayern-forsvarerne som desperat lekte keepere. Det var kunst, ren og skjær kunst. Dette er et av mine favorittmål fra sesongen som senere skulle bli kronet i Madrid.

Bayern måtte nå score to mål for å avansere. De klarte ett før pause. Matip spenner ballen i eget mål. Til tyskerens forsvar så var situasjonen umulig for ham. Prøv og spark ballen vekk, eller la den passere til Lewangoalski på blank kasse rett bak.

I andre omgang forventet de fleste et stormløp mot Alisson. Bayern-dinosaurene Karl-Heinz Rummenigge og Uli Hoeness, samt landslagstreneren Joachim Löw, hadde knapt rukket å sette seg før de oppdaget noe annet.

Det var jo ikke hjemmelaget som angrep, det var bortelaget. På tross av at det var Bayern München som måtte score, så var det vi som ville, eller rettere sagt, evnet noe. Vi var klart bedre enn dem omgangen igjennom. Vi dominerte Bayern München på Allianz Arena, når de måtte ha mål.

For et mot, for en motor, for et lag.

Vi ble i tillegg belønnet. Først gjennom Virgil van Dijks kraftfulle hodestøt på et hjørnespark. Hans første Champions League-mål for Liverpool. Men det skulle ikke stoppe der. Mot slutten finner Mo Salah sin vingkollega Sadio Mané med et utsøkt innlegg, og senegaleseren nikker inn 1-3. Game, set, match.

Jeg husker hva jeg drømte den natta. Uli Hoeness, klubbpresident Uli Hoeness, den mektigste i Bayern siden en knehøy østerriker med halv bart ikke kom inn på kunstakademiet i Wien; Uli Hoeness satt ved doskåla og tømte seg. Uli Hoeness spydde ut karripølser, sauerkraut og en uendelig mengde med traktet kaffe. Det tok aldri slutt.

Det var en fin drøm. Det var en fin natt. Jeg sov som et barn.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

One Response

Legg inn en kommentar

Shopping Basket