fbpx
pickford keane
Foto: AP Photo/Jon Super/NTB

De 25 beste kampene under Klopp: Plass 10 – On fire!

Det er snart bare 24 timer igjen til enda ett Merseyside-derby. Sist endte det 0-0 på Goodison Park.

Men kampen på Anfield i desember var av et helt annet kaliber. Det er både med glede, men også med litt vemod, at jeg mimrer om plass nummer 10 på kåringa over de 25 beste kampene under Klopp. Dette var nemlig den siste kampen jeg så på Anfield før verden stengte.

10. Liverpool-Everton 5-2 desember 2019 – Premier League

Merseyside-derbyet har ofte blitt kalt The friendly derby. Navnet er kanskje noe misvisende, da oppgjørene mellom Liverpool-klubbene er de oppgjørene med flest røde kort i engelsk toppfotball. På den annen side så handler oppgjørene ofte mer om å tulle med naboen dagen derpå, enn reell fight i ligaen.

Det er lenge siden Everton utgjorde en reell trussel for sin storebror på den andre siden av Stanley Park. Særlig hvis vi ser bort fra de siste ukene. Dessuten er det mer som binder den røde og blå fansen sammen enn det som skiller dem.

Innbyggerne i byen har stått sammen gjennom hele nedgangstida, da containere, globalisering og modernisering gjorde mange arbeidere overflødige og mange måtte flytte fra byen på jakt etter arbeid i løpet av 1900-tallet.

Hillsborough bare strammet båndene ytterligere mellom de to fraksjonene i byen, og særlig ble seriekampen 3. mai 1989 et verdig høydepunkt i sameksistensen mellom Everton og Liverpool. Det ble knyttet en tre kilometer lang lenke av blå og røde skjerf på tvers av Stanley Park. Fra Anfield til Goodison Park.

Stemninga før lokaloppgjørene er likevel også preget av rivalisering. Så også foran denne 5-2-kampen i desember 2019.

Jeg hadde bodd i Liverpool en uke før kampen denne gangen. I et nedslitt rom hundre meter fra Main Stand. Jeg våkna til synet av den mektige tribuneseksjonen hver morgen.

Femti meter fra leiligheten jeg leide så hadde Trent Alexander Arnold nylig blitt hyllet med en “mural”. Altså et malt bilde på en murvegg. Den er over sju meter høy. Vi ser ryggen til Arnold, draktnummeret er godt synlig. 66. Ved siden av står teksten: I`m just a normal lad from Liverpool whose dream has just come true.

Så stod det skrevet noe om Foodbanks til venstre for selve motivet. Trent hadde jo stått i spissen for å samle inn mat og andre donasjoner til de fattige i byen.

Natta før kampen hadde noen Everton-tilhengere rablet over bildet med ordet “Kopites” i blått, som i denne konteksten ble brukt for å håne. Et slags ironisk pek. En handling som i seg selv ble provosert fram noen dager tidligere, da noen Liverpool-fans hadde rablet noe på en vegg som betydde mye for Everton-fansen. Slik går sikkert historien bakover i tid. Øye for øye, tann for tann.

Liverpool ledet ligaen før oppgjøret. Everton hadde fått en svak start på sesongen. Men lokaloppgjør er lokaloppgjør, og tornebuskene hadde blitt vannet med hærverket natta før.

De siste åra har Hotel TIA, med sine norske ildsjeler, bidratt til å heve pre-game opplevelsen for mange. De åpner ølkranene og den store bakgården sin 200 meter fra stadion tidlig på kampdagen, og med Jamie Webster som det store trekkplasteret, så bygges stemninga voldsomt opp før kamp. Det skjedde også denne gangen. Selv på en onsdag.

Det ble trangt om plassen etter hvert som det nærmet seg kampstart. Så vi trykte oss sammen. Så tett at noen ble stående for nære terrassevarmerne som TIA hadde anskaffet for at desemberkulda i Liverpool ikke skulle ta knekken på folk. Og gudene skal vite at kulda kan bite fra seg når de kjølige luftstrømmene fra Mersey skyller inn over stadion og området rundt når vinteren er på sitt heftigste.

Mens vi diskuterte laguttaket, som akkurat hadde blitt annonsert, så var det noen som dunket mange ganger på hodet mitt. Og ikke på en sånn vennskapelig hyggelig-å-se-deg-det-var-lenge-side-måte. Nei, det var hardere og mer desperat. Frenetisk.

Jeg snudde meg raskt. En mann hadde revet av meg lua og stod med den i hånda. Det røyk av den. Jeg kjente perpleks på hodet, og ganske riktig, håret hadde tatt fyr. Men en brannmann fra Trøndelag hadde slukket den før den fikk spredd seg. Jeg hadde merket varmen, men trodde det var normalt når man står så tett opp i en terrassevarmer.

Det var ikke den siste ilden denne kvelden. Og den neste kunne ingen slukke.

Laguttak ja, hva skal en si. Vi ledet ligaen, og kampprogrammet var morderisk, men dette var mange endringer. Adrián i mål, den visste vi. Alisson var suspendert. Men så dukket den ene overraskelsen etter den andre opp når øynene scrollet nedover lagoppstillinga.

Lovren, Lallana, Milner, Shaqiri, Origi. Hvordan skulle dette gå? På papiret måtte vel dette ha vært en av de beste mulighetene for Everton på Anfield på lenge. Men fotball spilles ikke på papir, den spilles på gress.

20.15 lokal tid blåste dommeren i fløyta, og for en kamp vi fikk oppleve denne desemberkvelden. Evertonfansen hadde stilt opp med sine blå nisseluer, den røde fansen stilte opp med nidvisen Merry Christmas, Everton. Og spillerne i rødt ga noen grunn til å synge, og noen grunn til å ta av seg lua.

Liverpool formelig raste over Everton. De kontret de blå i senk. Med effektiv overgangsfotball og flere vidunderlige mål måtte Everton-spillerne legge seg uten kveldsmat denne kvelden.

origi
Vitalii Vitleo / Shutterstock.com

Origi startet ballet etter en nydelig frispilling fra Mané. Millimeterpresis pasning i bakrom, Origi rundet Pickford, og 1-0. Deretter får vi oppleve Trent sin hevn for vandalismen av veggbildet, første akt. Har det egentlig blitt slått en vakrere pasning av en sideback i Premier League?

Fra sin posisjon på høyre side, så smeller han ballen knallhardt med vrista, rett på brystet til Mané på den andre kanten. Du hørte bruset fra publikum mens ballen var i lufta, for så deilig var denne pasninga. Mané tar den ned før han legger den til rette med yttersida av foten, som en jonglør. Deretter ser vi kollektive bevegelser på et skyhøyt nivå.

Mané beveger seg innover i banen. Origi trekker seg litt ut og venter på 16-meteren. Lallana tar med seg to spillere på bakre stolpe, og fra høyre så stormer Shaqiri skrått inn i feltet, inn bak ryggen til Michael Keane. Mané slipper ballen i eksakt rett øyeblikk, med eksakt rett vekting, og 2-0. Et av årets fineste mål på Anfield for mange.

Merry Christmas, Everton.

Så reduserer bortelaget etter flipperspill i feltet, og sangen stilner litt. Men ikke lenge. For noen minutter senere får vi se enda et frimerke av en scoring på Anfield. Noe av det fineste jeg vet i fotballen er når utskjelte spillere får oppreisning. Når de revansjerer seg. Og det var litt av en revansje vi fikk oppleve.

Lovren og Origi. Begge har hatt sine kritikere i løpet av sin tid i Liverpool. Både blant den røde fansen og journalistene. Men ett øyeblikks magi nyanserte heldigvis dette bildet. Lovren slår en presis bakromspasning fra egen banehalvdel. Over Michael Keane. Stakkars Michael Keane. Han har aldri vært glad i å dekke store rom, og store rom var det han fikk oppleve denne kvelden. Origi tar ned ballen med en silketouch, før han ekspederte ballen utagbart over Pickford i samme moment. 3-1.

Merry Christmas, Everton.

Ikke lenge etter var vi vitne til Trents hevn, akt to. Han, Lallana og Mané kombinerer på en overgang etter dødball mot, og i ekspressfart så ruller senegaleseren inn 4-1 etter pasning fra Arnold. He is just a local lad. Everton ble ydmyket. De blå nisseluene ble stadig færre. De forsvant ned i jakkelommene.

Merry Christmas, Everton.

Men kampen var ikke over. Etter slurv med defensiv posisjonering, så reduserer Everton igjen. Rett før pause. Var det fortsatt saft igjen i denne kampen? Absolutt. Men for en omgang det hadde vært, seks mål på 45 minutter på Anfield er ikke hverdagskost. Det er hummer det.

Andreomgangen ble roligere. Vi kontrollerte og omgangen huskes egentlig bare for to ting. Det første var forspillet til Firmino før Wijnaldums 5-2-scoring. Teknikk. akselerasjon og pasningskvalitet gjorde jobben enkel for nederlenderen. Det andre som huskes var at Mané ikke scoret flere mål. Han misser på begge sine kjempesjanser etter to utsøkte frispillinger av kaptein Henderson. Men det ender 5-2, og festkvelden som hadde begynt med ild, hadde blitt avsluttet med ild.

Merry Christmas, Everton.

PS: Noen uker etter kom Everton tilbake for å hevne seg. I FA-cupen. Liverpool stilte med et rent B-lag. Fringe-spillere og ungdommer i fri dressur. Everton tapte dette oppgjøret også. Fortjent. Ydmykelsen var total.

For som Bill Shankly en gang sa: This city has two great teams. Liverpool and Liverpool reserves.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket