fbpx
hodgson neville
Foto: Vlad1988 / Shutterstock.com

Strøtanker på glattisen – et uhøytidelig skråblikk på runde 3

Nok en gang hadde Premier League mye å by på. Mye bra, men også noe som fortjener nedrykk.

Vi starter som vi alltid gjør – på toppen.

Gull: Brighton og Maupay

For et morsomt lag Graham Potter har satt sammen. For to uker siden så varslet vi for høyreback Tariq Lamptey. Han er nå på blokka til Bayern München går det rykter om, og det kan vi forstå. Men han er ikke alene om å prestere bra på sørkysten.

I helga holdt Brighton lekestue med Manchester United. Gang på gang klarte de å spille ut et etablert forsvar. Dessverre var de ikke like heldige med stolpene. Hele fem ganger smalt det i treverket bak David de Gea.

Men de scorte også to ganger. Noe rettferdighet finnes forsatt. Den ene av scoringene var av det vakre slaget. Spissen Neal Maupay scorte sitt tredje for året da han lurte de Gea trill rundt med en panenka fra straffemerket. Det sier litt om den troen Potter er i ferd med å plante i Brighton-spillerne.

Sølv: Steve Bruce og Roy Hodgson
Ok, merk dere datoen. For dette blir kanskje første og siste gang jeg kommer til å skryte av Bruce og Hodgson. I hvert fall samtidig. Men begge to fortjener en blomsteroppsats, fordi de har vært så kompromissløse vedrørende den nye handstolkninga.

Steven Bruce og Newcastle fikk med seg ett poeng mot Tottenham. Dypt inne i overtida ble de tildelt en svært omdiskutert straffe. De scorte, det ble 1-1. Etter kampen var Bruce likevel ikke glad. Han var sint. Han mente at handsregelen slik den er blitt praktisert i årets sesong er latterlig, den strider mot alt sunt bondevett.

Det samme sa Roy Hodgson etter at Everton fikk en omdiskutert straffe mot Crystal Palace. Hodgson sa for øvrig det samme forrige helg. Da var det Palace som fikk et omdiskutert straffespark mot Manchester United.

Og noe må selvsagt gjøres. Hittil i år er det blitt tildelt 20 straffer i Premier League. Seks av dem for hands. Det samme antall som i hele 2017-2018. Hvis dommerne fortsetter i samme tempo, så vil det dømmes 292 straffer i 2020-2021. Det vil være tre ganger så mange som i fjor eventuelt. 88 av disse 292 straffene vil være for hands, mer enn fire ganger så mange som i fjor, og mer enn 14 ganger så mange som for tre sesonger siden.

Nå har de ulike klubbene i Premier League hatt møte med de dommeransvarlige i dag. Det skal visstnok lempes noe på praktiseringa av handsregelen. Men vi får se hvor mye det hjelper.

Debatt om hands vil vi nok alltid ha. Meningene er mange. Husker dere Rune Pedersen, tidligere dommeransvarlig i NFF? Han var til og med uenig i hvordan man uttalte begrepet “hands”. Han sa konsekvent “hensj”. Det var en tydelig hensj på Daniel Nannskog. Vi forventer like mye hensj i monitor i tida som kommer.

Bronse: Illan Meslier

Jeg vet ikke om du har fått med deg denne fyren. Men Meslier er altså keeper for Leeds. Han ble hentet på lån fra Lorient i fjor. Nå har Leeds kjøpt ham. Han har spilt tre kamper i Premier League, og han har hatt noen redder-du-den-så-er-du-god-redninger i høst. Den ene redningen mot Sheffield United i helga trosset tyngdeloven.

Og det verste er at han bare er 20 år. Her kan Leeds ha hentet et kjempetalent. Nå kommer han sikkert til å gjøre en gigabrøler i neste kamp, når vi har skrytt sånn av ham, men vi lar det stå til.

Nedrykk: Manchester

Hvilken Manchester-klubb da? spør du kanskje. Vel, begge. Byen rykker ned.

Først så taper Manchester United fortjent hjemme mot Crystal Palace. Så tar de en Steven Bradbury-seier borte mot Brighton i helga.

Steven Bradbury var en australsk skøyteløper som vant gull i OL i Salt Lake City i 2002. Han var kortbaneløper. I utgangspunktet var han sjanseløs. I kortbaneløp er det utslagning helt fram til en finale. 4 løpere i hvert heat. To av de går videre.

I kvartfinalen så avanserte han fordi andre ble diskvalifisert. I semifinalen så var taktikken å bare legge seg langt bak de andre og håpe at de falt. Det gjorde de. De krappe svingene og posisjonskampen i kortbaneløp er nådeløs. Så Steven Bradbury gikk til finale. Her valgte han samme taktikk.

50 meter fra mål så lå han 15 meter bak de tre foran seg. Han var også sjanseløs på medalje. Men i siste kurve skjer det igjen. Alle tre foran ham ramler, og Steven Bradbury sklir over mål i ensom majestet.

Sånn vant Manchester United i helga. Akkurat sånn. Det er sjelden jeg har sett et rikt lag blitt rundspilt av et fattig lag. Brighton var best i det meste. Best i å treffe stolper var de også.

manchester

Hva med Manchester City da? Først så er de heldige som tar med seg tre poeng mot Wolverhampton i første kamp. Det så ikke ut som ulvene våknet før etter pause, men da utfordret de City så det sang. Brendan Rodgers i Leicester må ha sett den kampen, for han brukte samme taktikk som Wolves i andre omgang. Leicester løp Manchester City i senk. 2-5 stod det til slutt. Ikke et mål for mye, spør du meg.

Manchester-lagene har sett ut som punkterte fotballer så langt i sesongen. Du vet, de som lå igjen på løkkene når vinteren kom, og ikke dukket opp igjen før på våren. Når snøen smeltet. Da var de steinharde og uten luft på samme tid. Noe kan forklares med en kortere sesongoppkjøring enn de andre lagene. Men likevel, Oh Manchester – so much to answer for.

Da ser det bedre ut på Merseyside. I Liverpool er det hunky dory. Begge lagene står med ni poeng etter tre runder.

Det er som hentet ut fra A Tale of Two Cities dette, Charles Dickens sin roman fra 1800-tallet.

It was the best of times, it was the worst of times….

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket