fbpx
thiago
Foto: Michael Regan/Pool via AP/NTB

Slik spiller et mesterlag

Modent, kontrollert, dominant og med en aura av selvsagthet.

Det var en behersket førsteomgang på Stamford Bridge. Mange hadde nok forventet seg et fyrverkeri. Men i stedet for fikk vi se en tålmodig og beregnende mester, og en uferdig og forsiktig utfordrer.

Liverpool var akkurat så samvittighetsfulle og dominante som vi husker fra 2019-2020. Spillerne hadde denne tryggheten som ofte kjennetegner en mester. Da spillerne entret matta i London, så var det som mestere. Da spillerne gikk av matta i London, var det fortsatt som mestere. For det var noe voksent og familiært over det hele. Liverpool var akkurat så rasjonelle og statsmannaktige som vi er blitt vant med å se dem.

Vi gjør det vi må. Og vi gjør det med en kontroll og selvsagthet som bør bekymre Guardiola, Arteta, Solskjær, Mourinho og Lampard.

Man kan gjerne hevde at kampens definerende øyeblikk – det røde kortet – hjalp seriemesterne over linja, men også før dette kortet, så var det Liverpool som dominerte. Vi spilte riktignok med kalkulert risiko. Men det var Liverpool som hadde tatt tak i kampen, det var Liverpool som spilte ball og det var Liverpool som så ut som en mester. Vi presset ikke fram for et ledermål, vi ofret ikke liv og lemmer, men vi kontrollerte.

Og Chelsea er tross alt ikke hvem som helst. Det er ikke et lett lag å kontrollere. Midtbanetrioen med Jorginho, Kanté og Kovacic er pur klasse rett og slett. Så mye fart i beina, så mye fornuft i hodet. Det var om å gjøre å begrense balltapene sentralt i banen, og samtidig lete etter konstruktive løsninger for å skape muligheter selv. Det var en vanskelig balansegang, men vi løste den med erfaring og pondus.

Fabinho og Thiago

Lite representerer den omtalte selvsagtheten bedre enn Fabinho og Thiagos innsatser i går. Fabinho så ikke ut til å ha spilt noe annet enn stopper før, og Thiago var rett og slett en fryd for øyet.

Det er svært sjelden at man umiddelbart ser at en spiller er født til å spille fotball. Men Thiago er det. Da tenker jeg først og fremst ikke på den blendende teknikken eller pasningskvaliteten, jeg tenker på hvordan han ter seg, hvordan han bærer drakta. Alt så virkelig så naturlig ut, som om han hadde spilt i Liverpool og Premier League i ti år allerede. Her er jeg, og jeg er her for å spille fotball, send ballen til meg.

Nå fikk riktignok både Fabinho og Thiago relativt lette arbeidsbetingelser, særlig Thiago. Det røde kortet gjorde at Chelsea la om fra 4-3-3, eller mer 4-5-1 i etablert forsvar, til 4-3-2. Det gjorde at Kanté og Kovacic ble dratt litt lenger ut mot kantene. Så ikke bare ble det mer rom på yttersidene av Chelseas indreløpere, det ble også mer rom mellom indreløperne og Jorginho sentralt. Thiago med sin pasningsfot, sitt overblikk og sin evne til å være en pasningssentral fikk muligheten til å briljere. En mulighet han grep begjærlig.

Fikk Fabinho lette arbeidsbetingelser? Mange stusset sikkert litt da de leste starten av forrige avsnitt. Men da glemmer man ordet “relativt” før adjektivet “lette”. For selvsagt er ikke en-mot-en-situasjoner med Timo Werner enkle. Men det kunne vært så mye verre. Lampard var svært konservativ med backene sine i denne kampen. Marcos Alonso var knapt over midtstreken. I tillegg satt ikke samspillet mellom Havertz og Werner ennå. Arbeidsbetingelsene til Fabinho kunne med andre ord vært verre. Men det fratar ingenting fra brasilianerens kamp i går. Han opptrådde rutinert og fornuftig kampen igjennom.

Et skremmeskudd til konkurrentene

Kampen i går var et aldri så lite skremmeskudd til konkurrentene. Å vinne 2-0 borte mot en reell utfordrer til seriegullet er ofte det. Men å vinne 2-0 så komfortabelt og med en så stor grad av selvsagthet, gjør skremmeskuddet høyere. Joda, det røde kortet gjorde det enklere, og joda, Chelsea kunne satt straffesparket sitt. Men da er jeg helt sikker på at Liverpool bare hadde giret opp igjen. For dette laget har en evne til å diktere tempo og intensitet som få andre. Vi gjør det vi må. Så konserverer vi krefter.

Frank Lampard og Chelsea var satt på skolebenken i går. De har en glimrende tropp, Chelsea, med mange unge stjerner på vei opp. Noen av dem var til og med skadd og ikke tilgjengelig til oppgjøret. Vi er ikke i tvil om at Chelsea vil være å finne i toppen av Premier League i mange år framover med denne stammen. Men foreløpig sitter de på skolebenken, og lytter og skriver notater fra læreren ved kateteret. For akkurat nå er det vi som er læreren. Den kloke. Den modne. Den selvsagte.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket