fbpx
gomez chelsea
Foto: Vitalii Vitleo / Shutterstock.com
Liverpool slipper inn flere mål enn før. Hvorfor det?

På søndag møter seriemesterne Chelsea på Stamford Bridge. De blå er en av de virkelig store utfordrerne til å vippe Liverpool ned av pinnen allerede i år. Klubben har utnyttet et kjøpers marked i sommer, og har signert spillere som Kai Havertz, Thiago Silva, Hakim Ziyech og Timo Werner.  

Det offensive batteriet til Frank Lampard er nå spekket med potensielle målscorere. Werner, Havertz, Ziyech, Mount, Pulisic, Abraham og Giroud er kanskje ikke helt Hazard i individuell klasse, men som en enhet er det en fryktinngytende ulveflokk. Det bor scoringer i alle sammen.

Nå skal de forsøke å bryte ned Liverpools forsvarsmur. Et lag som slapp inn færrest mål i hele forrige sesong. 33 baklengs ble det til slutt. Men trenden er dessverre ikke god.

For etter at gullet ble sikret, så har Liverpool begynt å slippe inn flere mål. Før vi ble seriemestere slapp vi inn 21 mål på 31 kamper. På de 8 seriekampene etter at seriemesterskapet var sikret, har vi sluppet inn 15. I noen kamper har det rent inn. Tre mål mot Chelsea, fire mål mot Manchester City og nå sist tre mål mot Leeds. Vi har også sluppet inn enkle mål mot lag som Arsenal, Brighton og Burnley.

Hva har gått galt?

dijk
Vlad1988 / Shutterstock.com

Vi mener den svake defensive tendensen de siste kampene hovedsaklig skyldes fire forhold.

1. Personlige feil – konsentrasjonssvikt

Etter at gullet var sikret, har flere spillere mistet litt av konsentrasjonen. Ikke mye, ikke hver gang, ikke hele tida – men ofte nok til at motstander har klart å utnytte det. Dette er helt naturlig. Det er normalt å senke seg litt når resultatet ikke er avgjørende. Særlig tydelig var dette på Etihad i juli.

Etter en jevn åpning, falt laget sammen som et korthus etter å ha kommet under 1-0. Det var tydelig at feiringa av seriegullet noen dager tidligere hadde satt spor. Vi sprintet ikke like ofte, løp ikke like langt og var rett og slett ikke like fokuserte som vanlig.

Siden har dette mønsteret satt seg litt. Vi har vært ukonsentrerte i flere oppgjør enn før. Når man er ukonsentrert, kommer de personlige feilene oftere.

Se bare på Virgil van Dijk. På de siste fire kampene har han begått to graverende feil som har ført til scoring mot. Han har også opptrådt uryddig i andre situasjoner. Men han er ikke alene. Det er flere på laget som er nødt til å heve seg på Stamford Bridge på søndag. Hvis ikke har Chelsea kvaliteten til å straffe oss.

2. Forsvarslinje – hvor er det blitt av linjalen?

For tre år siden solgte Liverpool Mamadou Sakho til Crystal Palace. En av grunnene til salget var selvsagt Sakhos lefling med slankemidler med stoffer som står på den offiselle forbudslista. Men dette er ikke nok. Hadde Sakho vært en av Klopps utvalgte, så hadde vi selvsagt ikke solgt. Uansett hvor mange Grete Roede-bøker Sakho hadde i bokhylla si. Sakho ble først og fremst solgt fordi Klopp ikke stolte på spilleren Sakho.

Spol tilbake til en av de mest legendariske stundene på Anfield de siste ti år. 4-3-seieren over Dortmund i Europaligaen. Hvis man studerer baklengsmålene i den kampen, så er Sakho involvert i alle tre. Og alle gangene skyldes det at han bryter et viktig prinsipp i forsvarsarbeid – den snorrette linja. På alle tre målene mot Dortmund så lå Sakho for dypt, for langt inn. Han lå ikke i vater med de andre i forsvarslinja. Det gjorde at Dortmund-angriperne fikk boltre seg i rommene bak de tre andre.

I de siste kampene har vi sett noe av det samme. Liverpool-forsvaret har ikke klart å holde linja rett nok. Og det varierer hvilken spiller som bryter ut. Vi har sett eksempler på backer som ligger dypere enn midtstopperne, og vi har sett en av midtstopperne plutselig følge en bevegelse i stedet for å holde linja og la motstander løpe i offside. Slik vi var så flinke på i stort sett hele 2018-2019 og 2019-2020 helt fram til corona-pausen.

Kampen mot Leeds kan stå som et grelt eksempel. På det første baklengsmålet så ligger både Robertson og Alexander-Arnold et par meter lenger inn på vår banehalvdel enn Gomez og van Dijk.

Slik så forsvarslinja ut da langpasning ble slått:

Det førte til at Kalvin Phillips enkelt kunne treffe Jack Harrison med en pasning i bakrommet på Arnolds side. Der det tidligere ofte ble blåst offside, så havnet nå Arnold i en en-mot en-situasjon mot raske Harrison. Gomez fikk også en lengre reise til å sikre. Det optimale er at midtstopperne ligger litt lavere enn backene. Ikke motsatt.

På det tredje baklengsmålet var det Gomez som plutselig bestemte seg for å følge et løp for langt inn. Linja som Robertson og Dijk satt på sin side, nærmest ballfører, ble brutt. Der vi tidligere fikk se en linjedommer vifte med flagget, så kunne nå Leeds smelle inn 3-3. Det var for øvrig flere defensive feil på akkurat dette målet, men det får vi analysere ved en annen anledning.

Linja kan også brytes andre veien. Noe som i utgangspunktet er vanligere og en del av Klopps plan. Hvis Gomez eller Dijk styrter ut av linja for å forsøke å bryte en langball, noe de vanligvis er trygge på, så må andre sikre i rommet bak. Det var også for slapt mot Leeds.

3. Vi komprimerer ikke nok
Den kanskje største defensive utfordringa vi har sett siden oppstarten, har vært de store avstandene i laget når vi skal forsvare oss etter balltap. Vi er ikke like flinke til å komprimere – fortette – laget som på vårt beste. Avstandene mellom lagdelene har vært altfor store. Særlig blir dette synlig mellom midtbanen og forsvaret. Motstandere har funnet mye plass i mellomrommet for ofte.

Heldigvis så det ut som om laget fant ut av dette allerede mot Leeds. Etter Leeds sin 3-3-scoring, så spilte vi plutselig som vi er blitt vant til å se.

Dijk og Gomez lå ikke lenger to-tre meter inn på vår egen banehalvdel når Leeds overtok ballen, men sju-åtte meter inn på Leeds sin banehalvdel. Rommene mellom de røde lagdelene var plutselig mindre.

Der Leeds ikke sleit nevneverdig med å spille seg ut av forsvar i første omgang, ble det langt verre for dem i andre. Enten brøyt Dijk og Gomez i mellomrommet, eller så måtte Leeds slå i rom der det ikke var Leeds-spillere.

4. Uflaks

Den siste faktoren for å forklare hvorfor Liverpool slipper inn flere mål er rett og slett uflaks. Et statistisk avvik. Vi har vært mer uheldige. I de siste fem seriekampene har motstanderne våre scoret langt mer enn hva sjansene deres skulle tilsi.

XG – expected goals – er et statistisk verktøy som måler hvor stor mulighet det er for at en avslutning går i mål. XG måler altså hvor store sjanser er. Hvis et lag produserer sjanser tilsvarende 1 i XG, betyr det at det er forventet og sannsynlig at laget scorer ett mål.

Så finnes det tilsvarende statistikk for baklengsmål, XGA – expected goals against. Før gullet var sikret, kom Liverpool svært godt ut av denne statistikken. Vi slapp ikke inn flere mål enn en kunne forvente ut fra sjansene imot. Snarere tvert i mot. Men etter at seriemesterskapet var i røde hender, så har dette snudd.

På de siste fem seriekampene har vi sluppet inn 10 mål. Men XGA-tallet for de samme fem kampene har bare vært 5,06 (kilde: Understat). Liverpool har altså sluppet inn dobbelt så mange mål som en kunne forvente ut fra sjansene imot. I samtlige av de fem kampene slapp vi inn flere mål enn hva XGA skulle tyde på. Mot Leeds var det ekstra ille. Bortelaget hadde tre skudd på mål. Alle gikk inn. Samtidig var XGA på 0,27.

Dette er statistiske avvik som pleier å gå seg til over en lengre periode. Ting jevner seg ut. XG har vist seg å være ganske så treffsikker over tid.

Hvis Klopp og co klarer å adressere det vi anser som problemområdene og at uflaksen snart opphører, så skal Chelsea få slite med å score mange mål på søndag. På tross av dyre kjøp og en offensiv slagkraft som lukter krutt.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

2 Responses

Legg inn en kommentar

Shopping Basket