fbpx
parker fulham
Foto: Cosmin Iftode / Shutterstock.com
Jürgen Klopp og Pep Guardiola har endret managerne i England. Defensive busser og Route One er skiftet ut med ballbesittelse, høyt aggressivt press og innovasjon.

Tidligere var britiske managere inspirert av Charles Hughes og José Mourinho. Nå er det managere som Hans-Dieter Flick, Julian Nagelsmann, Pep Guardiola og vår egen Jürgen Klopp som er forbildene for engelske trenere. Og managere som Graham Potter og Chris Wilder går nå enda lenger.

Charles Hughes var en ledende manager i England fra 1960-tallet. Han ble trenerdirektør i FA, og utdannet engelske trenere i årevis. Hans tanker om dype forsvar og langballer inn i feltet dominerte engelsk fotball i en årrekke. Engelske managere var ofte endimensjonale på grunn av trenerutdannelsen som var preget av Hughes sine lærebøker. Det var Route One som gjaldt.

Hughes har også inspirert managere og trenere som José Mourinho, Egil Olsen og Jacques Santini. Sistnevnte spilte så defensivt at til og med José Mourinho ble provosert. Så provosert at han omtalte taktikken til Santini som å plassere en buss foran forsvaret. Ett uttrykk som senere har innhentet portugiseren.

Nå dukker det opp en ny generasjon med engelske managere. Scott Parker, Frank Lampard, Chris Wilder, Graham Potter, Dean Smith og legg gjerne til Brendan Rodgers fra Nord-Irland.

Her er det ikke snakk om Route One. Alle forsøker å implementere offensiv fotball, med ballbesittelse, raske overganger og høyt aggressivt press som ingredienser.

Potter og Wilder

Graham Potter i Brighton og Chris Wilder i Sheffield United har gått enda lenger enn Klopp og Guardiola. Begge eksperimenterer med tre mann bak, vingbacker, og – hold dere fast – overlappende midtstoppere.

Det var det siste som skjedde da Brighton utliknet mot Manchester United lørdag formiddag. Midtstopper Lewis Dunk overlappet helt nede ved hjørneflagget på Uniteds banehalvdel. Dette skapte usikkerhet hos United-forsvarerne og ballfører fikk legge inn upresset.

Men Potter er også nyskapende på andre områder. Mye handler om å skape overtall og spille på seg press i overgangsfasen. Brighton er modige med ball på egen banehalvdel. Potter kan altså ligge i lav blokk, men fokuset er på hva de kan gjøre med ballen når de vinner den. De kan også presse aggressivt med en gang de taper ballen.

Chris Wilder og Sheffield United var mer enn et friskt pust i fjorårets Premier League. I likhet med Brighton spilte de fotball etter manges hjerte. De torde å ha ball, de torde å skape overtall høyt i banen, de torde å spille tre mann bak, de torde å la de ytterste midtstopperne stå bredt.

De stilte opp i en 352-formasjon, men det var bare et utgangspunkt. Fluiditet var stikkordet. Spillerne kunne bytte posisjoner underveis. Ankeret på midtbanen hjalp for eksempel ofte den sentrale midtstopperen.

Wilder og Sheffield United tok mange lag i Premier League på senga.

Mange visste rett og slett ikke hvordan man skulle forsvare seg mot overlappende midtstoppere og overbelastning på kantene. Noen ganger så vi Sheffield United satte opp tre mot to helt ute på sidelinja, for så å forsere innover når åpningen bød seg. En av de viktigste oppgavene til forwardene var å angripe rommet bak motstanders backer.

Skap rom på kantene – angrip så sentralt. Det er grunntanken i Wilders filosofi.

Men Wilder og Potter er som sagt ikke alene i å innføre en mer kontinental fotball. Andre engelske managere følger på. Fulhams Scott Parker har forvandlet Fulham til et Barcelona i miniformat. I august 2019 så hadde Fulham 84,5% ballbesittelse mot Milwall. Med det satte de ny rekord i engelsk fotball.

Kun Manchester City, Liverpool og Chelsea slo flere pasninger i 2019-2020 enn Scott Parkers Fulham. Nå vil nok ikke Fulham klare å reprodusere liknende tall i Premier League. Til det er konkurransen for hard. Men intensjonen er der. Viljen til å unngå Route One er til stede.

I tillegg ser vi altså managere som Dean Smith i Aston Villa og Frank Lampard i Chelsea forsøke å innføre offensiv fotball. Lampard har en tøff jobb. Den mer defensivt orienterte fotballen til José Mourinho og Antonio Conte sitter fortsatt i veggene på Stamford Bridge. Men nå har Lampard i alle fall fått redskapene han trenger. Chelsea har virkelig åpnet lommeboka i sommer.

Smith har ikke de samme midlene til rådighet, men med en Jack Grealish i spissen, så forsøker Smith likevel.

brendan rodgers
almonfoto / Shutterstock.com

Så må vi heller ikke glemme Brendan Rodgers. Han innførte en ballbesittende tiki-taka-stil i Swansea, ble kjøpt opp av FSG og ledet Liverpool fra 2012 til 2015. I sin tid i Liverpool eksperimenterte Rodgers tidvis så mye at han ble kritisert for det. Rodgers prøvde tre midtstoppere lenge før Potter og Wilder. Spillere ble prøvd i ulike roller. Rodgers satset også på trekanter og annet han hadde hentet fra Barcelona.

I dag leder Rodgers et spennende og offensivt Leicester. Den ensidige kontringsfotballen som Ranieri vant ligaen med i 2016 er nå borte. Rodgers forsøker å bygge nytt og variere mer.

Spennende tid for engelsk fotball

Vi er inne i spennende tid i engelsk fotball. Flere unge tekniske talenter er på vei opp. Jadon Sancho, Jude Bellingham, Phil Foden, Trent Alexander-Arnold og Bukayo Saka er bare noen av de fremadstormende engelske talentene. Denne trenden ses også på trenersiden som sagt.

Vi ser det også nedover i ligasystemet. Det vrimler av spennende spillere og managere som forsøker å spille som Klopp og Guardiola.

I år er det tre tyske trenere som er kandidater til å bli Årets manager i Europa for 2019-2020. Klopp er en av UEFAs utvalgte. Flick fra Bayern München og Nagelsmann fra RB Leipzig er de to andre. Det er kanskje ikke så rart. Resultatene taler for seg. Men i tillegg spiller alle tre det som vi etter hvert må kalle tysk fotball; rask, aggressiv og dynamisk.

Dette er ikke tilfeldig. I Bundesligaen har offensiv fotball vært et ideal lenge. Mange tyskere mener at det er kun ett lag det er lov til å legge seg dypt mot, og det er Bayern München. Mot alle andre lag skal det angripes.

Denne filosofien er nå i høyeste grad i ferd med å smitte over på engelsk fotball. Vi har sett offensive engelske managere før også selvsagt, men ikke så mange på en gang.

Premier League har åtte engelske, en skotsk og en nord-irsk manager. Fire av dem er riktignok Roy Hodgson i Crystal Palace, David Moyes i West Ham, Steve Bruce i Newcastle og Sean Dyche i Burnley. Men de er i ferd med å bli overmannet av de offensive stormtroppene i engelsk fotball.

Vi blir ikke overrasket om en engelsk manager blir Årets manager i Europa innen få år. For den engelske revolusjonen er allerede over oss. Og nå skal det spises kake. I mengder.

Kilder: Football Index, Total Football Analysis, Michael Cox – Historien om Premier League

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

One Response

Legg inn en kommentar

Shopping Basket