fbpx
Foto: Cosmin Iftode/Shutterstock.com

De 25 beste kampene under Klopp: Plass nummer 25 – Da Porto fikk en reality check

“If I sit here in four years, I am pretty confident we will have one title”

Tidlig i oktober 2015 gjennomfører Jürgen Klopp en historisk pressekonferanse. Jeg husker jeg fulgte den med argusøyne og ørene på stilk.

Brendan Rodgers var akkurat ferdig i klubben. Han hadde fått noen uker etter den forglemmelige 2014-2015-sesongen til å snu skuta. En sesong som endte med at legenden Steven Gerrard var med å tape 6-1 borte mot Stoke i sin siste kamp for klubben.

Inn kom manageren som hadde revitalisert Borussia Dortmund, men som hadde trukket seg på grunn av en resultattrekke han ikke kunne leve med. Heldigvis hadde Liverpool også på den tida en sterk analytisk avdeling. De så bak resultatene.

De skjønte at skader og en rekke med resultater som ikke stod i stil med prestasjonene kunne forklare nedturen. Sjelden har det vært større avstand mellom sjanser og poeng. Analytikerne fortalte eierne i FSG at tyskeren var mannen.

Oktober 2015 kom han.

Jeg husker pressekonferansen godt. Jeg husker selvtilliten og veltalenheten. Jeg husker han virket genuin og karismatisk. Han tok rommet. Han grep anledninga. Han overbeviste.

Han skulle endre mentaliteten i klubben, vel, i hele byen. I alle fall i den røde delen av den. Vi skulle ikke tvile, vi skulle tro. Det var kjernen. Tro, ikke tvil. Men tyskeren var også resultatorientert. Sitatet over forteller det. Han mener han kunne gi oss en tittel innen fire år. Og helt spesifikt var det Premier League-tittelen han refererte til.

Troen fører til resultater på banen
Vi var nære i fjor. Med 97 poeng oppnådde vi den tredje høyeste poengsummen av noen lag i Premier League sin historie. Men Manchester City var likevel poenget foran da medaljene skulle utdeles.

Hvis man derimot ser på 2019-2020-sesongen som den fjerde hele sesongen under Klopps ledelse, så er spådommen til Klopp gått i oppfyllelse. Da er vi rause, vi strekker oss. Men det han fortjener han, Jürgen Klopp.

Klopp passer Liverpool perfekt
Sjelden har en manager satt så mye preg på en klubb. Sjelden har en manager passet så perfekt for en klubb, for en by, som Klopp i Liverpool. Han var ikke interessert i å bli manager i en økonomisk sterkere klubb.

Manchester United ga han et tilbud, men Klopp “ville ikke til Disneyland”. Han ville heller lede en klubb som innebar en utfordring. Han ville bygge. Ikke være vaktmester i en allerede ferdigbygget klubb.

Forretningsmodellen til FSG passet også perfekt.

Med sitt venstreorienterte politiske ståsted passet han som hånd i hanske i en av de rødeste og fattigste byene i England. Hans synspunkter om rettferdig fordeling av ressursene ble møtt med begeistring av supporterne.

Han forstår menneskene i byen. Han forstår fansen. Han forstår historikken. Jürgen Klopp er på mange måter en scouser så god som noen.

Europacupfinaler – vi nærmet oss Premier League-tittelen
I løpet av de snart fem årene som tyskeren har vært på Merseyside har vi fått oppleve mange fine stunder. Liverpool vært i tre europacupfinaler, vi har vunnet den gjeveste av turneringene. Vi har også blitt verdensmestere.

I år ble enda en ny milepæl nådd. Etter tretti år uten en serietittel, var det endelig vår tur igjen. Og for en måte å gjøre det på. Ingen har vært kronet mestere så tidlig som denne Liverpool-utgaven.

99 poeng er også den nest høyeste poengsummen i Premier League-historien. Vi har vært utilnærmelige. Den utrolige utviklinga av klubben under tyskerens ledelse har imponert alle.

Hvis vi legger titlene og den suksessfulle utviklinga av klubben til side, så kan vi også fokusere på alle opplevelsene. Det vi opplever når vi ser kamper.

Denne artikkelserien vil ta for seg disse opplevelsene, de beste kampene.

Framover vil vi rangere de 25 beste kampene under Klopp. Kriteriene er flytende, det er ingen fast mal. Årsakene til valgene bak rangeringa vil variere. Men selvsagt vil resultat, kamputvikling, kvalitet og unike øyeblikk prege lista.

Vi begynner med en februarkveld i Portugal.

25. Porto-Liverpool 0-5 Februar 2018 – Champions League

Dette var den første kampen i Europa uten Coutinho. Det føltes som et svik da han forlot oss, særlig for en som var så glad i spilleren som undertegnede var.

Det var også den første kampen i cupspillet i Champions League på ni år. Tenk at det hadde gått så lang tid.

Porto ble sett på som en enkel trekning. Men det skyldes ikke bare at de andre lagene vi kunne ha trukket var sterke, men det skyldes også en nedvurdering av portugisisk fotball.

Portugal ligger liksom litt for selv, helt ytterst i havgapet på den Iberiske halvøy. De har et lavt folketall, og ligaen regnes ikke som en av de beste i Europa.

Men på den annen side så har Portugal rike fotballtradisjoner. Spillere som Eusebio, Figo og Ronaldo trenger ikke å bøye seg for noen. Landet hadde også gått langt i flere mesterskap, og da vi møtte Porto en regnværsdag i februar 2018, så var Portugal regjerende europamestere.

Porto har også rike tradisjoner. Det var klubben som Mourinho slo gjennom med, da han ledet klubben til en ellevill Champions League triumf i 2004. For øvrig den siste europeiske triumf for det en kalle en småbyklubb.

Porto er klart mindre enn Bergen for eksempel. Men klubben Porto er derimot Brann overlegne. Selvsagt. Kun Benfica fra hovedstaden kan måle seg i antall titler av portugisiske lag.

Porto var optimistiske
Før kampen var portugiserne optimistiske. Manageren la vekt på hvor vanskelige Porto er å slå på Estadio Dragao. Med nesten 50 000 på tribunene hadde arenaen stort sett vært et fort. Porto ledet ligaen da de møtte oss. De hadde kun tapt to kamper denne sesongen, uansett turnering. De hadde kun sluppet inn ti mål i serien. Manageren hadde med andre ord grunn til å være optimist.

Men som Klopp sa da han ble konfrontert med motstanderens optimisme: “But they haven`t played us so often.” Vi var ikke redde.

Det hadde vi heller ikke grunn til, med fasit i hånd. Ikke bare slo vi Porto på deres bane, vi smadret dem. Kun Bayern Munchen og Real Madrid har klart å vinne med fem mål på bortebane i cupspillet i CL tidligere. Vi ble den tredje klubben som klarte det.

Dette var Manés store dag. Med tre mål ble han den store helten. Men hele trioen framme leverte varene denne kvelden. Både Firmino og Salah scoret også. Sistnevnte etter en jonglering med ball som vi ikke ser så ofte. Dette var for øvrig Salahs 30. mål for året. Vi var tidlig i februar. For en strålende debutsesong det var av egypteren.

En ekstra takk må likevel sendes til Dejan Lovren. Kroaten har opplevd noen tunge stunder i rødt, men han har likevel vært en av Klopps trofaste. Og blokkeringa Lovren leverte da Porto fikk sin kjempesjanse tidlig i kampen, på stillinga 0-0, fortjener en bukett med blomster. Han oppdager situasjonen, løper fire meter i to klyv før han kaster seg foran skytteren.

Dette var et av Lovrens viktigste enkeltbidrag for Liverpool, men ikke det viktigste. Det bidraget hadde vi allerede opplevd.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket