fbpx
Foto: Vlad1988 / Shutterstock.com

De 25 beste kampene under Klopp: Plass 24 – Hva jublet de for egentlig?

Vi fortsetter nedtellinga av de 25 beste kampene under Klopp. I dag har vi kommet fram til en av Klopps første kamper på Anfield.

Det er få kamper der Klopp og laget vandrer samlet bort til The Kop etter 90 minutter for å tilsynelatende juble for et uavgjort-resultat på Anfield. Det skjer knapt nok etter en seier. Og kritikerne stod i kø.

24. Liverpool-West Bromwich 2-2 Desember 2015 Premier League

Det føles rart å ha med en uavgjort-kamp i denne kåringa. Ikke var kampen spesielt god heller. Å kapre ett poeng på hjemmebane mot en antatt svakere motstander er heller ingenting å hoppe i taket av. Men det er likevel grunner til at Liverpools kamp mot West Bromwich er med.

Jürgen Klopp ble latterliggjort av mange. Han ble kalt “an idiot”. Eksperter mente at Klopps reaksjon etter kampen bare var en manifestasjon på hvor dypt Liverpool hadde sunket som klubb.

Etter 2-2 hjemme mot West Bromwich Albion tok nemlig Jürgen Klopp med seg spillerne til The Kop. Samlet stod de der. Foran The Kop. Og de salutterte fansen. Takket for støtten. Fansen reagerte med akklamasjon og sang.

For laget jublet ikke for det ene poenget denne dagen. Det var ikke derfor de feiret sammen med fansen. Selvsagt ikke. Men Klopp ble latterliggjort for det likevel. Tenk å ta med seg laget etter en 2-2 kamp mot WBA til The Kop for å juble. Og i sannhetens navn var Klopps avgjørelse modig. Det var ikke sikkert at alle på The Kop ville anerkjenne handlinga. 2-2 hjemme mot WBA er tross alt ikke noe å juble for. Isolert sett.

Men tyskeren viste nok en gang at han forstår kontekster. Han forstår der og da. Han har teft. Han kan lese situasjoner og atmosfærer.

Når vi nå tenker tilbake, så var scenene etter kampen svært viktig for tyskerens tid i klubben. Scenene fortalte en historie om utvikling. En utvikling som i sommer kulminerte med Liverpools første ligatittel på tretti år.

For Klopp bygger ikke bare et lag, han bygger en kultur. Han kom ikke til Liverpool bare for å organisere treninger og sette opp laget til kamp. Han kom for å endre mentaliteten i og rundt klubben.

Stemninga har snudd på Anfield
Noen uker tidligere så hadde Liverpool tapt hjemme for Crystal Palace. Klopp uttalte etter kampen at han følte seg alene.

Jeg var på Anfield en rekke ganger før tyskeren signerte, og stemninga var laber. Det var stille på Anfield. Hver gang. Etter Palace-kampen adresserte Klopp denne stemninga. Ikke bare hadde mange sluttet å synge og støtte laget på andre måter, mange hadde til og med gjort det til en vane å gå lenge før kampen var ferdig.

Det som skjedde etter Divock Origi sin utlikning i det 96. minutt, for øvrig skulle ikke dette bli siste gangen Origi dukket opp når viktige fotballkamper skulle avgjøres, var en reaksjon på Klopps uttalelser etter Palace-kampen. Ikke tale om at han skulle føle seg alene på Anfield igjen.

The Kop leverte en helt annen prestasjon i kampen mot West Bromwich. Og det var knapt noen som forlot arenaen før slutt. Folk ble igjen. Folk jublet. Folk sang.

Det var derfor Klopp tok med seg spillerne etter kampen. Det var ikke for å juble for uavgjort mot et grått Tony Pulis-lag, is there another kind. Det var for å takke fansen, det var for å skape bånd.

Laget og fansen. Laget og fansen. Laget og fansen.

En symbiose. Ett vi. En stamme.

I ettertid har mange av ekspertene som latterliggjorde Klopp endret mening. Nå forstår de hvorfor Klopp og laget gjorde som de gjorde. De har lært nå.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Legg inn en kommentar

Shopping Basket