fbpx
mané henderson
Foto: Vitalii Vitleo / Shutterstock.com

Kåring: Årets spiller i Premier League 2019-20

Fotball er et lagspill, men det hindrer jo selvsagt ikke at enkeltspillere skiller seg ut. Noen spillere har betydd så mye for klubbene sine at de fortjener en ekstra hyllest. Her følger vår rangering av Årets spiller i Premier League.


5. Danny Ings
For en sesong for den tidligere Klopp-eleven. Han har pøst inn mål for Southampton i år. Med 22 scoringer var han bare en unna å bli årets toppscorer sammen med Jamie Vardy.

Men hvis en tar vekk straffemålene, har Ings 21 mål, Vardy har 19. Ikke bare det. Ings har også overprestert hvis en ser antall mål opp mot forventede scoringer, XG. Han har scoret mer enn 6 scoringer mer enn det en kunne forvente ut fra sjansene han har fått.

Dessuten har Ings vært en god førsteforsvarer i Southampton.

Han var vital i gjenopplivinga av Southampton i årets sesong. Det så stygt ut i høst, men Ings har vært med å snu skipet før det traff isberget og loset klubben inn til 11. plass.

4. Sadio Mané
Han er der oppe, år etter år. Han har levert hver eneste sesong siden han kom til Liverpool. Så også i år. 18 scoringer. 7 assister. Sterk og fornuftig i press-spillet. God i alle spillets faser. Nesten aldri skada.

Han har dog slurva en del med viktige avleveringer, og trekkes litt for det.

3. Virgil van Djik
Han har spilt samtlige minutter av årets Premier League. I en sesong der Liverpool har vært enestående og enerådende. Det sier sitt. Han har en tilstedeværelse og ro som andre kan misunne ham. Ferdighetsregisteret er bredt, og han virker til å være den perfekte moderne midtstopper.

Han er rask og sterk. Han er høy og viktig på dødballer. Han er essensiell på overganger mot, med alle sine brudd på midten og evne å løpe opp baller i bakrom. Men han er også pasningssikker og har en god variasjon på pasningene. Han kan slå kort, han kan slå langt.

I fjor så var han også en av Premier Leagues beste, og jeg mener at kun Bernardo Silva var bedre.

I år har han to andre foran seg, og det skyldes van Dijks tendens til å posisjonere seg for dypt. Både i bruddspillet på midtbanen, men også langt inn på vår defensive tredjedel, særlig på overganger. Etter coronapausen har både han og makker Gomez slitt med linjesettinga bakerst.

2. Kevin de Bruyne
Kampen om å bli Årets spiller har vært a two horse race, som engelskmennene kaller det. I alle fall fra desember og ut. I fotballjournalistenes kåring – FWA Player of the year – havnet belgieren på andreplass. Det gjør han på vår kåring også.

bruyne manchester city
Cosmin Iftode / Shutterstock.com

Han har 20 assister og 13 mål i år. Det er uforskamma bra. Ok, noen av måla og assistene har vært på dødballer, men uansett er tallene imponerende. Bruyne har hatt en kjempesesong.

Men han har likevel vært en del av en midtbane som virkelig har blitt avslørt i år. De har slitt på overganger mot. Motstanderen har sluppet gjennom den første presslinja for mange ganger, en presslinje Bruyne er med i, tatt i betraktning hans høye posisjon i banen.

De høye måltallene har altså en bakside. Tidligere lagde Manchester City veldig mange kyniske frispark i denne fasen av spillet, men i 2019-2020 startet dommerne med å gi gule kort fra start av kampene for disse forseelsene, og City måtte endre strategi.

Det har de ikke lyktes med, og Bruyne har derfor vært involvert i mange scoringer imot.

De meget sterke offensive tallene kompenserer mye for dette selvsagt, men ikke nok til å bli Årets spiller.

1. Jordan Henderson
Liverpools kaptein vant årets FWA-kåring av beste spiller. Han vant i tillegg Match of the Day – det prestisjetunge fotballmagasinet på BBC – sin kåring. Jordan Henderson er også vårt valg.

henderson salah
Vlad1988 / Shutterstock.com

Jordan Henderson er for mange et kontroversielt valg. Mange mistenker at årsaken til at Henderson vant disse kåringene har lite med fotball å gjøre.

  • Jordan Henderson vant fordi han er engelsk.
  • Han vant fordi han er kaptein for de overlegne seriemesterne.
  • Han vant fordi han er et forbilde for unge spillere.
  • Han vant fordi engelske journalister elsker en askeladd-historie.
  • Han vant fordi han er et godt menneske. Han tok blant annet initiativet til Premier League spillernes innsamling til NHS – det engelske helsevesenet.

Jordan Henderson vant rett og slett av grunner som har lite med selve fotballspillet å gjøre. Det har vært gjennomgangsmelodien hos mange kritikere.

Henderson er undervurdert
Selv om flere av momentene over faktisk er viktige for å være en god fotballspiller, så syns vi mange neglisjerer og undervurderer den fotballen som Jordan Henderson har spilt i år.

Vi kårer ikke Jordan Henderson til Årets spiller fordi han er engelsk. Vi kårer han ikke til Årets spiller fordi vi liker en askeladd-historie, der en spiller møter utfordringer både på og utenfor banen med stor ydmykhet, vilje og dedikasjon og klarer å snu situasjonen. Vi kårer han ikke til Årets spiller fordi han er kaptein.

Vi kårer Jordan Henderson til Årets beste spiller fordi han har vært Premier Leagues beste fotballspiller sesongen 2019-2020.

Ikke for det, vi elsker historien om Jordan Henderson. Vi liker hans ydmykhet og evne til å forvalte talentet sitt. Vi respekterer han høyt fordi han valgte å bli i klubben og kjempe videre da Brendan Rodgers ville bytte han med Clint Dempsey.

Vi setter han høyt for hvordan han har tatt over kapteinsbindet fra Steven Gerrard, en av de aller største legendene som har spilt på Anfield. Alt dette er vel og bra, men Jordan Henderson har også mange andre kvaliteter.

Fotballkvaliteter.

Toveisspiller av rang
For det første må vi trekke fram hans toveisspill. I fotball har vi fire faser i åpent spill. Etablert angrepsspill, overgangsspill fra angrep til forsvar, etablert forsvarsspill og overgangsspill fra forsvar til angrep. Henderson behersker alle disse fasene.

Han har allroundegenskaper som de fleste managere setter svært høyt. Henderson har få ekstreme ferdigheter, som Drillo en gang var talsmann for, men han har heller ingen svake sider. Han ligger jevnt høyt på de fleste fotballfaglige parametrene. Dette er en uvurderlig egenskap i seg selv.

Det har for øvrig vært litt av en reise fram til der han befinner seg i dag.

Høyt skattet av managere – fin utvikling
Da de 32 Champions League-managerne i fjorårets CL skulle rangere de beste midtbanespillerne i turneringa, så kom Henderson på andreplass. Kun slått av Frenkie de Jong. Det viser hvor høyt ansett Jordan Hendersons toveisspill er. Dagens moderne midtbanespillere bør være like god og viktig begge veier.

Jordan Henderson har tatt steg hele veien i Liverpool, helt fra han kom til klubben i 2011 for 16 millioner pund. Han var svært god, og noe underkommunisert, i sølvsesongen i 2013-2014. Han dekte så mye areal at en relativt udisiplinert spiller som Steven Gerrard kunne bli plassert som defensiv midtbanespiller.

Han var enorm høsten 2016, da var han kanskje en av Premier Leagues aller beste spillere. Så kom skaden, og Liverpool falt på tabellen.

Deretter utviklet han seg til å bli en meget god defensiv midtbanespiller i 2017. Med midtbanetrioen Henderson, Milner og Wijnaldum tok Liverpool viktige skritt til å bli et av Europas beste lag. Selv med tap i CL-finalen i Kiev.

Utviklinga forsatte i 2018-2019-sesongen, med ett tap i ligaen og seier i Madrid. Henderson var en selvsagt del av dette laget, enten det var i den defensive midtbanerollen, eller i indreløperrollen han tidligere hadde suksess med.

I år har Jordan Henderson utviklet sitt eget spill enda nærmere perfeksjonen. Liverpool vant endelig ligaen etter tretti års ventetid. En av hovedårsakene var Hendersons toveisspill.

jordan henderson
Cosmin Iftode / Shutterstock.com

Så hva skal man peke på da? Hva er de konkrete ferdighetene til Henderson? Hvis man bryter opp dette med toveisspill og allroundegenskaper.

God på rolleutøvelse
Han er anvendelig og god på rolleutøvelse. Han takler de ulike oppgavene som manager har gitt ham. I år har Jordan Henderson spilt 30 seriekamper. 18 i indreløperrollen, 12 i rollen som defensiv midtbanespiller.

Vi har også sett at oppgavene som tillegger disse posisjonene også har endret seg, både i løpet av kamper, men også i løpet av sesongen. Noen ganger må det balanseres for offensive backer, noen ganger må det presses høyt, noen ganger må det skapes rom for at Trent Alexander-Arnold skal komme til innlegg. For å klare alle disse oppgavene og posisjonene så må en spiller være fotballklok.

Et godt pasningsalternativ – dirigerer tempo
Henderson er rask i posisjon til pasning. Det gjør at medspillerne nesten alltid har et alternativ, og tempoet i spillet kan holdes høyt. Særlig viktig er dette for å kunne flytte spillet horisontalt så rask at det oppstår åpninger hos motstandere fordi de ikke klarer å sideforskyve seg raskt nok. Dette er jo rom som backene Arnold og Robertson har utnyttet seg maksimalt av.

Men Henderson er også flink til å vurdere tempoet i kampene. Hvor høyt tempoet bør være til enhver tid avhenger jo ofte av kampforløp. En av Liverpools styrker i år har vært å reagere på resultat. Vi har ofte roet spillet ned hvis vi leder, og så høynet det igjen ved behov.

Der Liverpool tidligere var total heavy metal, har laget lært seg kunsten å diktere tempoet i kamper. Det har konservert krefter og mental kapasitet.

Det er ikke tilfeldig at Liverpool har vært så gode de siste 15 minuttene av kampene i år. Jordan Henderson har vært en helt sentral del av denne tempokontrollen. Særlig som defensiv midtbanespiller.

En meget sterk ballvinner – konstruktiv etter ballerobring
Han har også vært sterk i gjenvinningsspillet. Ingen midtbanespillere i Premier League har vunnet flere baller på motstanders tredjedel av banen i år, med unntak av Doucouré. Watfordspilleren har 29 gjenvinninger, Henderson har 28. Men så har Doucouré spilt 900 minutter mer enn Henderson også, og sistnevnte har som sagt spilt 12 kamper som DM i tillegg, noe som opplagt påvirker tallene.

Men Henderson har også vært flink til å sette i gang angrep når vi først har ballen. Han har tatt initiativ til 20 åpent spill-sekvenser som ender med skudd på mål. Det er mer enn noen andre Liverpool-spillere, angrepsspillerne unntatt.

Det har blitt skapt sjanser tilsvarende 3,4 XG på disse initiativene. Mané (3,7) og Firmino (3,6) ligger rett over Henderson på denne statistikken. Keita ligger på 2,0 i XG som nummer fem på denne lista.

Denne statistikken følges av XG build up-statistikken. Dette er en statistikk som viser hvor mange involveringer spillere har hatt i angrep som har ført til avslutning. Det er kun Naby Keita som har vært involvert i flere angrep som har ført til avslutning enn kaptein Henderson.

Han har også vært viktig i siste fase av angrepene. Han har flest nøkkelpasninger per kamp av midtbanespillerne, med 0,9 key pass per kamp (kilde: whoscored). Med andre ord, Jordan Henderson har vært svært involvert i Liverpools angrepsspill i år.

Flere mål og assister enn tidligere
Videre har Henderson utvikla måltallene sine i år, selve kongen av angrepsstatistikkene. Han har aldri hatt flere seriemål (4) og assister (5) under Klopp som i 2019-20. Og igjen, dette er på 18 kamper som indreløper og 12 som defensiv midtbanespiller.

Det er høyst respektable tall, ikke minst med tanke på hvordan Liverpool spiller etablert angrepsspill. Ballen skal hovedsaklig ut til kantene av banen. Faren for farlige balltap sentralt i banen minimeres og vi får utnytta de rommene som ofte er åpne.

Pasningsfot og utholdenhet
Henderson har en presis pasningsfot. Han har en pasningsprosent på 85%. Det er høyt med tanke på at han er den av midtbanespillerne som oftest forsøker seg på langballer, 4,2 forsøk per kamp. Fabinho ligger på andreplass av midtbanespillerne med 2,9. Henderson har slått 125 langballer i år. En av grunnene til at Liverpool har klart å finne rom på motsatt side er Hendersons presise langpasningsfot.

Videre har Jordan Henderson god utholdenhet. Han er svært profesjonell i sin yrkesutøvelse, han trener hardt, han er nøye med kostholdet, og det gjør at han kan være fysisk sterk gjennom hele kampen. Også når det tærer på for mange andre spillere de siste femten minuttene.

Lukker rom og bryter angrep
Det gjør at han er flink til å gjøre det vanskelig for motstanderen å bryte gjennom både sent og tidlig i kampene. Han er flink til å lukke rommene til motstanderen, nesten uansett hvilken kanal eller rom de forsøker å utnytte.

Han har også blitt flinkere til å vurdere når han skal balansere og når han skal takle eller bryte. Det er kun Fabinho som har flere brudd enn Henderson av midtbanespillerne, målt i antall per kamp. Og det er bare såvidt.

Det er svært få lag som skaper noe på Liverpool sentralt i banen. Jordan Henderson er en av grunnene til det. Særlig har han vært viktig i overgangsspillet fra angrep til forsvar. Han bryter, takler eller balanserer på et meget høyt nivå. Det hjelper også at han dekker ekstremt mye areal, dette er også en av Hendersons mange styrker.

Det å takle er han også god på. Han vinner prosentvis mange taklinger. For to sesonger siden så lå han på ufattelige 76% vellykkede taklinger. En spiller som Fabinho lå på 53%.

Differansen er langt fra like stor i år. Fabinho ligger nå på 56%, Henderson på 65%. Men forskjellen er der, og for lav taklingsprosent som defensiv midtbanespiller kan utgjøre en risiko, særlig hvis det takles ofte. For bommer man med takling som DM, så åpnes rommene mellom forsvar og midtbane. Laget som helhet ligger for øvrig på en vellykket taklinsgprosent på 59%.

Bedre på hodet og evne til å beholde ball
Hodespill er en annen styrke Jordan Henderson har utvikla mye i år. Han er ikke utpreget høy, med sine 1,82. Men han vinner forbausende mange hodeduller. Dette var tidligere en ferdighet han ikke behersket så bra.

Ser en på karrieren under ett så har han vunnet like mange hodedueller som han har tapt. Men i år har han som sagt tatt store skritt. Han har vunnet 26 av 37 hodedueller. Det er høye tall. Med tanke på høyden hans er det nesten oppsiktsvekkende høye tall.

Noe av det mange har kritisert Jordan Henderson for er at han spiller for trygt. Det blir for konservativt. Selv om antall langpasninger antyder en viss nyanse, så er det jo ikke til å komme bort fra at det er sjelden at Jordan Henderson drar en finte eller en tunnel (selv om det også skjer faktisk) eller drar med seg ballen forbi et midtbaneledd i et gerrardsk driv.

Men hva så? Kan ikke dette også være en styrke? Det å ha en slik disiplin at en ikke mister ball sentralt i banen. Er det noe som managere hater så er det at laget mister ball i farlige soner. Sentralt i banen regnes som en slik farlig sone. Jordan Henderson har en slik disiplin. Han mister nesten aldri ball i farlig sone. Det er uvurderlig.

Enorm periode som defensiv midtbanespiller
En viktig fase av sesongen startet 27. november. Publikum holdt pusten. Fabinho lå nede. Brasilianeren hadde hatt en flott start på sesongen, og mange mener at han er vår beste defensive midtbanespiller. Hvordan skulle dette gå?

Jordan Henderson tar over plassen. Da Fabinho etter hvert ble skadefri og kampklar, så var ikke spørsmålet om hvor mye Liverpool hadde blitt svekket med brasilianerens fravær, men heller om han burde få tilbake plassen.

Jordan Henderson hadde nemlig vært fullstendig dominant i posisjonen. Han spilte 12 seriekamper som defensiv midtbanespiller. Liverpool vant alle 12 kampene, og vi hadde sluppet inn 3 mål. Ok, noe av denne iøynefallende utviklinga kan også forklares med at Gomez og Alisson kom tilbake på laget. Men det ble knapt skapt sjanser mot Liverpool i denne perioden, Alisson var stort sett arbeidsledig, og midtstopperne var nesten uten arbeid de også.

Smarterscout er et høyt anerkjent analyseselskap. De lager matriser og dybdetall basert på flere titalls kriterier.

I juli så analyserte de alle defensive midtbanespillere med flere enn ti kamper i de fem beste ligaene i Europa. De gjorde det samme i forrige sesong. Etter å ha satt sammen alle tallene i hovedkategorier, så studerte de tallene.

Den høyest rangerte sesongen av alle de defensive midtbanespillere i Europa de siste to sesongene var Jordan Henderson sin 2019-2020-sesong. På fire av kategoriene, to av dem var hovedkategorier, var det kun én annen spiller som var omtrent like god. De kategoriene var attacking output, defending quality, ball retention (evne til ikke å miste ball) og ground duell out of possession.

At Fabinho etter hvert kom tilbake som sekser i Liverpool, skyldes ikke først og fremst at han er bedre enn Henderson i posisjonen, men at Henderson også kan spille åtter på et høyt nivå.

For la det ikke være noen tvil, Jordan Henderson hadde vært fenomenal i ankerposisjonen. Den eneste spilleren som var nær i prestasjonene var for øvrig Thiago i Bayern Munchen.

Jordan Henderson har spilt sin beste sesong i Liverpool. Han ble den første kapteinen til å løfte Premier League-trofeet. Ingen hadde løftet et serievinnertrofé på Anfield siden Alan Hansen.

Hans fotballkvaliteter er mange, han har nesten ikke svake sider. En toveisspiller av ypperste merke, med høyt bunnivå og innpiskerkvaliteter som bonus. En ydmyk tjener, et forbilde og en lagspiller i maskinrommet, både på og utenfor banen.

Det forteller mye om spilleren at dette var tweeten han sendte ut til verden da han fikk utdelt pokalen for FWA Player of the Year.

Liverpool har alltid vært bedre med Henderson på banen
Liverpool er rett og slett et bedre lag med Henderson på banen. I 2019-2020 tapte Liverpool flere poeng (8) i de 8 kampene kapteinen ikke var på banen enn de tapte på de 30 resterende der han var i lagoppstillinga (7).

Noe kan nok forklares med at gullet var sikra sju runder før slutt, og at Henderson ikke var på banen mot slutten av sesongen. Men ikke bare. Det er symptomatisk at Henderson heller ikke spilte da Liverpool ble ydmyket av Watford i årets første serietap. Dette var før lockdown. Lenge før gullet var sikra.

Denne tendensen er for øvrig ikke ny. Uansett hvilken tidshorisont man velger å se på, så vinner Liverpool flere kamper med Henderson på banen enn uten.

Fra starten av 2018-sesongen og fram til i dag så har Liverpool en seiersprosent på 85% med Henderson i startoppstillinga. Uten så ligger prosenten på 64%.

Hvis man ser på hele perioden under Klopp, så ligger laget på 69% i seiersprosent med Henderson på laget. 56% uten. Man kan faktisk trekke det enda lenger. Helt fra han ble kjøpt i 2011 så har Liverpool vunnet flere fotballkamper med Henderson på banen enn uten, 60% mot 45%.

Man kan altså velge seg hvilken tidsperiode en vil, Henderson har vært sentral i den positive utviklinga av Liverpool FC. Jeg er vanligvis ingen tilhenger av poeng med-poeng-uten- statistikker. Men når tallene er såpass konsekvente og overbevisende, så gjør jeg ett unntak.

Jordan Henderson har vunnet stadig flere tilhengere de siste par årene. Det er stadig flere som forstår hvorfor Jürgen Klopp setter sin kaptein så høyt. Ikke bare som leder, men også som en virkelig god fotballspiller.

Og i år har han ikke bare vært god.

Han har vært best.

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

One Response

Legg inn en kommentar

Shopping Basket