fbpx
Foto: Oleksandr Osipov / Shutterstock.com
Foto: Oleksandr Osipov / Shutterstock.com
Det er ikke lenge igjen. Community Shield er spilt, landslagskamper avviklet. Men før vi går i gang med et nytt fotballår, la oss gjøre oss ferdig med det gamle. Som jo strengt tatt ikke er lenge siden.

I dag ser vi på Årets lag og Årets spiller i to ulike artikler. I morgen fortsetter vi med fem ulike priser. Onsdag avslutter vi gjennomgangen av 2019-2020 ved å presentere ytterligere fem utmerkelser.

Vi hopper rett i det. Her er de spillerne som vi mener har vært best i sesongen 2019-2020.


Vi setter opp laget i en klassisk 4-3-3-formasjon. Det å sette opp formasjon er mye vanskeligere i 2020 enn det var i 2010. Lagene spiller med stadig flere varianter, og spillerne beveger seg også mer flytende mellom posisjoner enn tidligere.

Vi har også valgt å kun plukke ut spillere som har spilt tilstrekkelig til å påvirke store deler av sesongen. Det er hovedgrunnen til at Bruno Fernandes ikke kommer med, og en av grunnene til at Laporte også glimrer med sitt fravær.

Keeper – Alisson Becker
Keeperen, med navnet til en badgirl i en tenåringskomedie, har vært en av grunnene til at Liverpool vant serien med 18 poeng og slapp inn færrest mål i ligaen. Han er suveren i feltarbeidet, har en ro og tilstedeværelse som få andre, og i tillegg så posisjonerer han seg som lærebøkene anbefaler.

Alle redninger ser derfor lette ut. Han har tidvis slitt litt med ballen i beina, så seieren i denne kåringa var ikke like overlegen som Reagens valgseier i 1980. Kandidater som Nick Pope i Burnley, Dean Henderson i Sheffield United og Bernd Leno i Arsenal var alle i nærheten.

Keepere som Ederson og de Gea, vanligvis svært pålitelige og viktige for lagene deres sin spillestil, har ikke levert spill som forventet. Kepa i Chelsea har vært et mareritt for fansen på Stamford Bridge. Lloris har variert for mye.

Høyreback – Trent Alexander-Arnold
Kåringas klareste seier. Ingen andre har vært i nærheten i år. Det måtte i tilfelle ha vært Pereira i Leicester.

Arnold har vært en løve offensivt. Han kommer på de rette løpene, han slår de rette ballene, han crosser de presise innleggene, han skrur inn de rette frisparkene.

Han har vært et aktivum sesongen gjennom, og mye av spillet til Liverpool er bygd opp rundt backenes offensive spill. Arnold har ikke vært like god defensivt, men mye bedre enn hva noen kritiserer han for.

Han posisjonerer seg riktigere enn tidligere, særlig på innlegg fra motsatt kant. Han sikrer bedre enn før. Han er også mer tålmodig enn da han var tenåring. Så da får vi heller godta at han har en og annen stinker av en kamp. Det er sjeldent.

Midtstopper – Caglar Soyuncu
Tyrkeren har vært en åpenbaring. Han kom til Leicester sommeren 2018, men gjennombruddet lot vente på seg.

Sammen med Johnny Evans har Soyuncu vært solid stort sett hele sesongen. Han er rask og flink til å løpe opp baller i kanalene ved siden av seg samt i bakrom. Han er også sterk på hodet, og god på å vurdere når han skal gå i duell eller ikke.

Han spiller med en viss risiko, men som oftest treffer han. Han er også tålelig god med ballen i beina, og har vært med å endre Leicester fra å være et lag som kun satser på et dypt forsvar og kontringer, til å bli et tidvis svært spennende offensivt lag med hurtige kombinasjoner.

Midtstopper – Virgil van Dijk
Vi valgte to stoppere som spiller i samme posisjon denne gangen. Men de har vært så gode at det er umulig å la være. Van Dijk har spilt alle minutter i Premier League 2019-2020. Det er det selvsagt en grunn til.

Og selvsagt har nederlenderen vært viktig i Liverpools reise fram til seriegullet. Han er verdens beste stopper, noen karakteriserer han som verdens beste gjennom tidene.

viewimage / Shutterstock.com

Det er kombinasjonen av kroppslige forutsetninger, fotballtekniske ferdigheter, evnen til å lese spillet og hans overlegne flegmatiske mentalitet som gjør han så spesiell.

Troy Deeney kunne fortelle at han ble målløs da van Dijk under en kamp rettet på håret mens han hadde ballen i beina. Det er en coolness som er uslåelig.

Noen ganger er han til og med for stoisk. Han kan ligge for dypt noen ganger, slik at forsvarsfireren ikke er rett lenger. Noen få ganger stoler han rett og slett for mye på sin egen uovervinnelighet.

Venstreback – Ben Chilwell
Det var en konkurranse med to deltakere dette. Det stod mellom de to klart beste venstrebackene i Premier League de siste to årene. Vi falt til slutt ned på Chilwell, som har vært litt jevnere i prestasjonene enn Andy Robertson.

Ingen har sprintet mer enn Chilwell i 2019-2020. Han står oppført med 609 av dem. Den neste på lista er Salah med 547 og Robertson med 531. Sprint er en av de viktigste faktorene i moderne fotball, og Chilwell har vært overlegen på feltet.

Nå vil sikkert noen mene at Chilwell mangler Robertson sine offensive bidrag, da han jo ikke matche skottens målpoeng. Men Leicester bruker backene sine annerledes. Færre innlegg, mer samspill med indreløperne. Så Chilwell har vært like viktig for Leicesters offensive spill som Robertson har vært for Liverpool.

Defensivt er begge til å stole på. De er gode mann mot mann, de er begge flinke til å sikre, og begge er fysiske når de må. Begge kan ruse til tider, men begge har blitt flinkere til å unngå dette med årene.

Defensiv midtbane – Jordan Henderson
Han spilte kun 12 kamper i posisjonen, men da var han fullstendig enerådende. Liverpool slapp inn 3 mål på hans 12 kamper som DM. Han har også vært strålende defensivt som indreløper, så vi valgte å sette han opp som defensiv midtbanespiller.

Mange var engstelige på Anfield da Fabinho ble langtidsskadet på høsten 2019. Men det hadde de ingen grunn til. Henderson var enda bedre. Både enn Fabinho og enn det Henderson selv hadde vært i åtterrollen.

Høyre midtbane – Kevin de Bruyne
For en sesong av belgieren. 13 mål. 20 assister. Ok, mye av spillet til City kretser rundt Bruyne. Han er fus i alt av dødballer. Han får lov å spille med risiko. Han slår mange innlegg.

bruyne manchester city
Oleksandr Osipov / Shutterstock.com

Men det kan likevel ikke fjerne glorien han nå rettmessig bærer. Han er fotballsmart og har en egen evne til å slå pasninger i de farligere rommene. Han er som regel svært presis også.

Han har slitt litt med overgangsspillet fra angrep til forsvar. Det skyldes blant annet posisjoneringa hans. Han ligger ofte langt inne på motstanders tredjedel. Men det skyldes også noe manglende disiplin.

Venstre midtbane – Mateo Kovacic
Henderson og Bruyne var selvsagte. Man kom ikke utenom. Kroatiske Kovacic er dog diskutabel. Men vi mener at han forsvarer plassen på Årets lag.

Han har et toveisspill som få andre i ligaen. Han slår ofte enkle, men frigjørende pasninger på midtbanen til Chelsea. Han er også flink til å bryte ned andre lags offensiv. Det er i andre soner av banen at Chelsea har slitt defensivt i år.

Kovacic har vært motoren i laget. Kante er fortsatt ikke helt familiær med sin mer offensive rolle, og Jorginho har ikke helt funnet rytmen. Men Kovacic har vært jevnt god sesongen igjennom.

Det er sjelden at fans sperrer opp øynene i ren beundring, men kampene der folk river seg i håret av kroaten er også forsvinnende få.

Høyre kant – Aubameyang
Her må vi igjen presse inn en spiller som har spilt lite i posisjonen han står oppført i. Aubameyang har kun tre kamper som høyrekant i 2019-2020. Han står riktignok oppført med tre mål i disse kampene, men det er likevel som venstreving og spiss han virkelig har markert seg.

Cosmin Iftode / Shutterstock.com

Han har tidvis vært Arsenals klart beste spiller, og han har reddet laget gang på gang. Den tidligere Klopp-eleven har vært involvert i 42% av scoringene til Arsenal, det forteller mye. 22 mål var også kun én scoring fra toppscorertittelen.

Vi må også gi skryt for hvordan han har takla overgangen til å spille kant. Arteta har nå en anvendelig angriper i rekkene. Han har også vært god i press og i bruddfasen.

Venstre kant – Sadio Mané
Han har vært en solskinnshistorie i Liverpool. Mané jobber hardt hjemover og han er fornuftig i bevegelsene sine. Han skaper mye med sine rykk, scorer mange mål hver sesong og han er nesten aldri skada.

Han har også et lynne som smitter over til resten i spillergruppa, selv om han sikkert kunne vært det pussige utbruddet mot Salah foruten.

Mané skal ha spesiell ros for sine bidrag i jevne kamper. Han scorer ikke like mange avgjørende mål som hans kollega på den andre kanten, men seiersmålene mot Crystal Palace og Aston Villa huskes godt.

Spiss – Danny Ings
Sergio Aguero var best lenge, men mistet noe av gnisten. Duoen Rashford og Martial ble bedre i løpet av sesongen. Raul Jimenez var viktig i Wolverhampton. Jamie Vardy ble toppscorer.

Men vi mener likevel at det Danny Ings har prestert i Southampton fortjener mer enn superlativer. Han fortjener en plass på Årets lag. Han scorte riktignok ett mål færre enn Vardy, men tar vi bort straffene, så scorte Ings flere. Danny Ings har også flere mål per spilte minutt enn Vardy.

Dessuten må en spiss også vurderes utover det å score mål. Også her har Ings vært en bauta på sørkysten. Hans utrettelige defensive arbeid har hjulpet laget. Endelig ser det ut til at karrieren skyter fart for den tidligere sterkt skadeplagede engelskmannen.

Mange lesere savner selvfølgelig mange av sine egne valg i denne kåringa. Noen ville også ha vektlagt andre kriterier og formasjoner. Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men unngå for all del å skrive at Paul Pogba bør være selvskreven på Årets lag. Da må vi ty til sensur.

LES OGSÅ

Del dette:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

One Response

Legg inn en kommentar

Shopping Basket